ⓘ Free online encyclopedia. Did you know? page 164

A priori og a posteriori

A priori kommer fra latin, og betyr "fra det tidligere". Innen filosofien epistemologi blir kunnskap delt inn i to områder, a priori og a posteriori. A priori er logiske konklusjoner fra sikre fakta, det vil si den erkjennelsen som er oppnådd gje ...

Ad hoc-hypotese

Ad hoc-hypotese er en hypotese som har som formål å redde en annen hypotese eller teori fra å bli falsifisert. Ad hoc-hypotesen forklarer data som ikke kan forklares eller motsier den opprinnelige teorien. En ad hoc-hypotese vil normalt verken gj ...

Agens (naturvitenskap)

Agens brukes i kjemi, biologi og fysikk om noe som er i stand til å forårsake en virkning. I medisinen er for eksempel en farmakologisk agens en kjemisk substans med farmakologisk eller biologisk effekt.

Aktualitetsprinsippet

I vitenskapsteorien betegner aktualitetsprinsippet eller uniformitarisme antagelsen om at de naturlige prosesser som foregikk i fortiden er de samme som kan observeres i dag. Det sammenfattes ofte i begrepet "Nåtiden er nøkkelen til fortiden". Pr ...

Aktør-nettverksteori

Aktør-nettverksteori er en teoretisk tilnærming til samfunnsvitenskap som forsøker å beskrive hvordan aktører i et samfunn oppfører seg og påvirker hverandre. Den ble utviklet gjennom arbeidet til flere forskere, blant annet Bruno Latour, Michel ...

Alternativ hypotese

Alternativ hypotese er en hypotese som man antar vil være bedre enn en allerede satt oppfattelse, som beskrives i en nullhypotesen. Hvorvidt den alternative hypotesten er bedre enn nullhypotesten testes i hypotesetesting.

Anekdotisk bevisføring

Et anekdotisk bevis er en form for tankefeil der en "viten" bygger på et enkeltstående tilfelle som ikke kan bestrides. Beviset er dermed i logisk forstand et ugyldig argument.

Anomali

Anomali, betyr en avvikelse fra normen, det forventede eller lovmessige. En anomali er en irregularitet som er vanskelig å forklare utfra eksisterende teorier, altså et faktum som strider mot et etablert paradigme.

Atomisme

Atomisme er en filosofisk fysikkteori som utviklet seg fra flere antikke tradisjoner. Atomistene har fra teorier og spekulasjoner funnet fram til at den fysiske verden besto av to fundamentale deler: usynlige atomer og tomrom. Den motsatte filoso ...

Betingelse

En betingelse beskriver et logisk eller faktisk avhengighetsforhold mellom to eller flere tilstander eller hendelser. Ofte betegnes én av hendelsene som betingelsen og den andre som det betingete, som betyr at gyldigheten av det betingete avhenge ...

Ceteris paribus

Ceteris paribus er et latinsk uttrykk som betyr "under ellers like forhold" eller "alt annet like". Det brukes i beskrivelser av årsakssammenhenger, juridiske eller moralske normer osv. for å tilkjennegi at andre påvirkninger enn den omtalte ikke ...

Den hundrede apen

Den hundrede apen er et påstått fenomen der tillært oppførsel sprer seg spontant fra en gruppe aper til alle beslektede aper når et kritisk antall aper har lært oppførselen. Spredningen skjer automatisk og uavhengig av avstand. Fra dette trekkes ...

Determinisme

Determinisme er i vid forstand den egenskap at tilstandene til et system, en prosess eller en modell er fullstendig bestemt av tidligere tilstander. I teologi og filosofi betegner determinisme den oppfatningen at alt som skjer i naturen, også men ...

Eklektisisme

Eklektisisme er en form for stilblanding. Det er en konseptuell tilnærming som ikke holder fast ved kun et enkelt paradigme eller et sett av regler. I stedet søker man løsninger med mulighet til å implisere og innarbeide flere ulike teorier, både ...

Episteme

Episteme, "vitenskap", "viten", "kunnskap") betegner i gresk filosofi sikker viten, i motsetning til doxa, som betyr antakelse. Episteme oppfattes som å stamme fra en fornuftserkjennelse, mens doxa beror på sanseerfaringen. Filosofen Michel Fouca ...

Fallibilisme

Fallibilisme er en erkjennelsesteoretisk retning som hevder at all kunnskap er provisorisk og feilbar – dvs. at sikker viten ikke eksisterer. Ifølge dette synet kan enhver oppfatning, mening og hypotese vise seg å være basert på en feiltagelse; o ...

Falsifikasjon

Dokumentasjonen av en påstands usannhet betegnes som falsifikasjon. I vitenskapsteorien betegnes en vitenskapelig hypotese som falsifisert hvis den har blitt avkreftet av empiriske observasjoner. I de nomotetiske vitenskapene spiller falsifikasjo ...

Falsifikasjonisme

Falsifikasjonisme er den vitenskapsteoretiske posisjon at vitenskap kjennetegnes eller defineres ved at dens utsagn er falsifiserbare. Oppfatninga går tilbake på Karl Popper, som foreslo at falsifiserbarhet er det kriteriet som avgrenser all vite ...

Forklaringsmodell

En forklaringsmodell er en brukbar beskrivelse av og forklaring på, hvorfor og hvordan en ting fungerer eller hvorfor et fenomen er som det er. Forklaringsmodeller påberoper seg ikke å være noen fullstendig, eller nødvendigvis helt korrekt, beskr ...

Forskningsprogram

Forskningsprogram kan ha noe ulike betydninger i forskning og vitenskapsteori. Generelt kan begrepet referere til et større forskningsprosjekt eller til en finansieringsordning for forskning. Mer spesifikt forbindes det med vitenskapsteorien til ...

Gendeterminisme

Gendeterminisme eller genetisk determinisme betegner oppfatningen om at biologiske egenskaper generelt – og menneskelig adferd spesielt – er fullstendig bestemt av arvematerialet. Gendeterminisme er dermed en variant av determinismen der den dete ...

Hermeneutikk

Hermeneutikk "å uttrykke eller uttale", 2) "å utlegge eller forklare" og 3) "å oversette eller fortolke") er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne. Hermeneutikken søker å bevis ...

Hypotesetest

En hypotesetest er en statistisk testmetode av en antakelse eller påstand om egenskaper ved en eller flere populasjoner. Når man tester en slik hypotese må man vurdere utsagnskraften med grunnlag i informasjon som er oppnådd ved tilfeldig utvalg ...

Idealisering

Idealisering er å forestille seg eller framstille noe mer fullkomment enn det i virkeligheten er. I filosofien innebærer idealisering å framstille noe i sin typiske skikkelse, det vil si at en ser bort fra mindre betydningsfulle egenskaper. Også ...

Idealtype

Idealtype er innen samfunnsvitenskapen en begrepsmessig rendyrkning og logisk understrekning av trekk ved et fenomen som gir det dets karakteristika. Hensikten med idealtyper er å forenkle flere aspekter ved virkeligheten slik at særtrekk blir mu ...

Idiografisk vitenskap

Idiografiske vitenskaper er vitenskaper som beskriver eller forklarer enkeltfenomener. Begrepet brukes for skille disse vitenskapene fra nomotetiske vitenskaper, som leter etter generaliseringer. Ofte omtales idiografiske vitenskaper også som his ...

Inhabilitet

Inhabilitet eller ugildhet vil si at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at en saksbehandler er upartisk. Hvis slike omstendigheter ikke foreligger er saksbehandleren habil. Det er saksbehandler selv som tar stil ...

Instrumentalisme

I vitenskapsfilosofi innebærer instrumentalisme at man mener at det viktigste ikke er om en teori bygger på realistiske eller urealistiske premisser. Det viktige er teoriens prediksjonskraft, altså om man kan få gode forutsigelser, at den kan si ...

Intuisjon

Intuisjon er en umiddelbar forståelse, innsikt eller fornemmelse av en sak eller situasjon, uten hjelp av refleksjon, erfaring eller resonnement. Intuisjon er således ofte betraktet som en form for indre erkjennelse, tidvis vurdert som virkelig k ...

ITMRD

ITMRD er et akronym for den internasjonalt anerkjente strukturen for organisering av tekst i vitenskapelige artikler der artikkelen rapporterer resultater fra empiriske undersøkelser. Strukteren avspeiler de viktigste elementene i de empiriske un ...

Kausalitet

Kausalitet eller årsakssammenheng er forholdet mellom årsak og virkning. Ifølge David Hume har årsaksrelasjoner tre hovedkjennetegn: Lokalitet: Hendelse A opptrer i nærheten av B. Dette mer omdiskutert innen samfunnsvitenskapene da man kan finne ...

Kognisjonsvitenskap

Kognisjonsvitenskap eller kognitiv vitenskap er et bredt og tverrfaglig felt som vanligvis er definert som det vitenskapelige studiet av sinnet eller av intelligensen. Dette er en betegnelse på et tverrfaglig forskningsområde som fra 1970-årene h ...

Konsekvensutredning

En konsekvensutredning er en kartlegging av et tiltaks konsekvenser for miljø, naturressurser, kulturminner eller samfunn. I Norge er bestemmelser for konsekvensutredninger beskrevet i plan- og bygningsloven. Konsekvensutredninger skal sikre at e ...

Kritisk rasjonalisme

Kritisk rasjonalisme er en filosofisk og vitenskapsteoretisk strømning som anser kritikk og testing som forutsetningen for kunnskapsøkning. Ny innsikt oppnås ved gjentatt prøving og feiling. Som i den klassiske rasjonalismen antas virkeligheten å ...

Kvalitativ metode

Kvalitativ metode er en metode for generering av kunnskap hvor man undersøker hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes eller forstås også av andre. Heller enn å undersøke et stort antall fore ...

Bruno Latour

Bruno Latour er fransk vitenskapssosiolog og antropolog. Latour er en ledende teoretiker innen det som i den engelskspråklige verden går under navnet STS Science and Technology Studies. Innenfor dette feltet står han som den sentrale representant ...

Litteraturteori

Litteraturteori er den teori som omhandler tolkning av litterære tekster og litterær kritikk. Dens historie begynner med den klassiske greske poetikk og retorikk og inkluderer siden 1700-tallet også estetikk og hermeneutikk. På 1900-tallet har "t ...

Logisk positivisme

Logisk positivisme er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet av filosofer innenfor Wiener-kretsen. Den logiske positivismen mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som vitenskap, hvor teologi og metafysikk utelukkes fra l ...

Metodologi

Metodologi er læren om metodene som brukes i vitenskapene. Med lære menes to ting: beskrivelser av metodene og begrunnelsene for dem. Begrunnelser hentes fra forestillinger om forskningsfeltets karakter og fra de grunnperspektiva og verdiene som ...

Metodologisk individualisme

Metodologisk individualisme er et begrep i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori og metode som innebærer at kunnskap etableres gjennom studier av et enkelt individ og dets holdninger og av de omgivelser og situasjoner individet befinner seg i. If ...

Mistankens hermeneutikk

Mistankens hermeneutikk er en tolkningsmetode hvor en ikke tar aktørers utsagn for "pålydende", men systematisk leter etter skjulte bakenforliggende intensjoner. Særlig benyttes tolkingsstrategien for å utøve ideologikritikk ved å vise at det som ...

Naturalisme (filosofi)

Naturalisme i filosofien er et samlenavn for flere filosofiske retninger som har det til felles at de forstår verden som et rent naturlig fenomen, også det som ellers regnes som åndelige eller overnaturlige fenomener. En kan grovt skille mellom t ...

Naturlig type

En naturlig type er i ontologien betegnelsen for et universale hvis egenskaper er bestemt av naturlover. Et eksempel fra kjemien er grunnstoffene: Gull er en naturlig type, og alle gullforekomsters og gullgjenstanders egenskaper densitet, oksidas ...

Nomotetisk vitenskap

Nomotetiske vitenskaper er vitenskaper som leter etter naturlover eller som prøver å forklare generaliteter i naturen. Begrepet brukes for å skille disse vitenskapene fra idiografiske vitenskaper, som forklarer enkelthendelser. I de nomotetiske v ...

Nullhypotese

Nullhypotese er en hypotese som beskriver en antatt virkelighet. I forskning prøver man å avvise denne oppfattelsen til fordel for en alternativ hypotese i en hypotesetest.

Paradigme

Paradigme betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel. Paradigme blir brukt som betegnelse på særlige regler innenfor vitenskapelige disipliner. Den amerikanske vitenskapshistorikeren Thomas Kuhn definerte "paradigme" som de felles, i vid uts ...

Paradigmeskifte

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Begrepet ble første gang introdusert av vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn i boken The Structure of Scientific Revolutions i 1962. Innenfor ...

Parameter

Parameter inngår i matematiske funksjoner som en konstant størrelse. Det kan også angi en målestørrelse hvis variasjoner fører til tilsvarende variasjoner i resultatet. For eksempel er månens plassering i forhold til jorden en parameter dersom vi ...

Planet X

På 1840-tallet oppdaget matematikeren Urbain Le Verrier, via klassisk mekanikk, at det var noe uregelmessig i Uranus sin bane. Han antok at det var en ukjent planet sin gravitasjonskraft som sto bak dette avviket. Han sendte beregningene sine om ...

Hilary Putnam

Hilary Whitehall Putnam var en amerikansk filosof som var en sentral skikkelse i vestlig filosofi siden 1960-tallet, særlig innen bevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi. Han var kjent for å anvende samme strenghet innenfor sine ...