ⓘ Det Norske Akademis ordbok

Dongeribukse

En dongeribukse, også kalt jeans, denimbukse, olabukse og annet, er en bukse framstilt av dongeri, også kalt denim, et grovt bomullsstoff. Dongeribukser produseres i alle slags farger, men blått, og dernest svart, er nesten helt dominerende. Buksene har ofte kobbernagler for å forsterke lommene og synlige sømmer i avstikkende farger. Fordi stoffet er forholdsvis slitesterkt og tykt, ble dongeribuksen opprinnelig laget for bruk under kroppsarbeid, blant annet i USA fra slutten av 1800-tallet. Dongeribuksen er siden blitt et svært utbredt arbeids- og fritidsplagg for begge kjønn, og brukes s ...

Diskusjon

Diskusjon er et ordskifte eller meningsutveksling, hvor forskjellige argumenter, meninger eller perspektiver på et tema blir lagt fram.En diskusjon kan ende i en konklusjon. En disputt eller krangel er en hardere meningsutveksling som bærer preg av at målet for deltagerne er å vinne ordskiftet.

Utstøter

En utstøter eller utkaster er en del på et skytevåpen som skyver eller støter den brukte hylsen ut av våpenet. Tomhylsen skyves eller støtes som regel ut gjennom en utstøteråpning. Utkasteråpningen kan også brukes til å inspisere om våpenet er ladd eller ikke. Det finnes flere typer utstøtere. En vanlig type er å ha en fjærbelastet dor festet i støtbunnen på sluttstykket som på for eksempel Sauer 200 STR og AR-15. En annen vanlig utforming er å ha en statisk tapp som er festet til våpenets glidekasse Mauser m98 og Kongsberg M67 eller festet i rammestykket som på de fleste moderne halvautom ...

Stevn

Stevn eller stavn er på båter og skip som er laget av tre, to bord eller bjelker som danner den forre og aktre avslutningen på skroget og som hudbordene eller hudplankene er festet til. Stevnene mer eller mindre buet, står mer eller mindre loddrett opp fra hver ende av kjølen, for- og bak-stemnet eller for- og bak-lotet, har de bredeste kantene til siden, og nesten alltid er spisset noe til ut fra båten. Man snakker om bakstevn og forstevn. Bakstevnen ligner ofte svært på forstevnen, er bare litt kortere. Den vanligste betegnelsen i Norge er stamn ; stundom brukes også stomn. På tradisjone ...

Pelagisk hvalfangst

Pelagisk hvalfangst er, eller var, den hvalfangst som ble utført på det åpne hav. Uttrykkets fremmedord "pelagisk" kommer fra gresk og brukes for å skjelne mellom den kystnære hvalfangst, og den storhvalfangst ute til havs som begynte særlig fra 1840-tallet, og med de store norske flåter ikke minst fra tidlig på 1900-tallet.

Kjoks

En kjoks er en sylinderformet del av en bormaskin eller en dreiebenk og brukes til å feste et bor eller et arbeidsstykke. En kjoks må enten strammes med en kjoksnøkkel, eller den kan være av den type som kan strammes for hånd.

                                     

ⓘ Det Norske Akademis ordbok

Det Norske Akademis ordbok er et digitalt ordboksverk over norsk moderat bokmål og riksmål som består av 225 000 artikler eksemplifisert med 300 000 sitater. Det utgis av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Kunnskapsforlaget og ble lansert i januar 2018. NAOB er fritt tilgjengelig og blir løpende oppdatert.

NAOB er en videreføring av Norsk Riksmålsordbok, som ble utgitt i seks trykte bind i perioden 1937–1995, men er likevel et nytt og selvstendig verk, skapt for bruk på internett. Ordboken har Svenska Akademiens ordbok og Oxford English Dictionary som forbilder.

I 2018 er Tor Guttu hovedredaktør. Petter Henriksen var prosjektleder frem til NAOBs publisering i 2018.

                                     

1. Beskrivelse

Ordboken består av 225 000 artikler, som ville ha fylt tolv bind hvis den hadde blitt trykt på papir. Artiklene oppgir stavemåte, ordklasse, bøyning, uttale, etymologi, definisjoner, ordforbindelser kollokasjoner, eksempler på bruk, samt uttrykk, fraser og idiomer. De 300 000 sitatene i NAOB viser ordene i faktisk bruk og kommer fra rundt 6000 kilder som spenner i tid fra Conrad Nicolai Schwach født i 1793 til Maria Navarro Skaranger født i 1994.

NAOB er en deskriptiv ordbok og beskriver språket slik det har vært brukt, men den er også normerende når det gjelder samtidsspråket. Den omfatter moderat bokmål og riksmål. Riksmålet dekkes i sin helhet, mens dekningen av bokmålet er begrenset til former som redaksjonen anser for å være i faktisk bruk innen den moderate formen av bokmålet; mange lite brukte radikale bokmålsformer er dermed ikke med i ordboken. Også visse former som tradisjonelt har vært regnet som dialektale eller radikale er omfattet, i den grad redaksjonen oppfatter at de er i nevneverdig bruk innen moderne moderat bokmål. Former som i dag er rene riksmålsformer er markert med en trekant. Redaksjonsspråket er moderat bokmål.

Ordboken har videre med engelske ord som brukes som en naturlig del av norsk, ord som kan oppfattes nedsettende, ord som er foreldet, nyord, tabuord og omdiskuterte uttrykk.

Ordboken eies av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og utgis av denne institusjonen og av Gyldendal på Ordnett. Den redigeres av en vitenskapelig redaksjon, som er underlagt et styre og en vitenskapelig ordbokskomité bestående av førsteamanuensis Tor Guttu, professor John Ole Askedal, professor Arthur O. Sandved, førstelektor Ole Michael Selberg og professor Helene Uri. Utgivelsen har fått støtte av både Stortinget og private aktører, som har bidratt med henholdsvis 80 og 20 prosent av prosjektmidlene.

                                     

2. Historie

Det Norske Akademis ordbok NAOB er en videreføring av det trykte verket Norsk Riksmålsordbok, som i hovedsak var et resultat av dugnadsarbeid fra mange norske språkforskere. I slutten av 1990-årene startet arbeidet med en oppdatering og revisjon av Norsk Riksmålsordbok, som senere resulterte i utgivelsen av Det Norske Akademis ordbok.

Norsk Riksmålsordbok var nevnt i St.meld. 22 2000–2001 som ett av fire verk som skulle støttes med statsmidler til 2014. I juni 2002 vedtok instituttstyret ved Nordisk institutt, UiO, å skrive til Kulturdepartementet og "gå imot at det bevilges midler til å etablere en stor ordbok ved en privat institusjon, utenfor fagmiljøene ved universitetene".

Gjennom flere år mottok NAOB-prosjektet noen hundre tusen i støtte, noe som så steg til én million kroner årlig. Fra 2002 til 2007 hadde prosjektet fått én mill. kr. i året fra staten, og hadde bare hatt råd til én ansatt i heldagsstilling.

I 2005 endret prosjektet navn til Det Norske Akademis store ordbok NAOB, men skulle som før dekke "alt norsk språk som etter sin intensjon ikke er landsmål/nynorsk".

Bevilgningene i årene før 2014 fikk et kraftig løft og nærmet seg ti millioner kroner årlig. Antallet medarbeidere var under ti – og ikke alle var i full stilling. På grunn av manglende bevilgninger gikk arbeidet langsomt fremover, og en plan om gi ut ordboken til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 måtte skrinlegges fordi den var underbudsjettert.

Etter 2013 ble det mulig å ansette flere fagfolk. I 2014 ble tilskuddsnivået nesten tredoblet og NAOB fikk 15.1 millioner kroner over statsbudsjettet for 2015.

I 2014 ble nyord presentert av forfatter Helene Uri ukentlig i Nitimen, og hun inviterte NRKs lyttere til å sende inn nyord. Kampanjen ble avsluttet 5. februar 2015 og skaffet 2051 nyord til NAOB.

I 2015–2017 bevilget Kulturdepartementet tilsammen 46.6 millioner kroner til prosjektet, som da var planlagt ferdig i desember 2017. I tillegg kom støtte fra Bergesens Almennyttige Stiftelse, Anders Jahres Humanitære Stiftelse, Eckbos Legat og andre.

I november 2016 var ordbokredaksjonen kommet til bokstaven N i oppdateringen og digitaliseringen av Norsk Riksmålsordbok.

I 2017 skiftet ordboken navn fra Det Norske Akademis Store Ordbok til Det Norske Akademis ordbok.

Per november 2017 hadde det offentlige bevilget om lag 80 millioner norske kroner, og private hadde gitt 20 millioner kroner, men det var da ikke gitt penger til å vedlikeholde oppslagsverket videre, og Kulturdepartementet har opplyst at det aldri var meningen at den digitale ordboken skulle få støtte til drift.

NAOB ble publisert på naob.no i desember 2017. 24. januar 2018 var det lansering i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, hvor kulturminister Trine Skei Grande symbolsk fikk overrakt verket av Akademiets preses Nils Heyderdahl.

                                     

Teksel

En teksel er en type øks med krummet blad for uthulig av treemner. På en teksel ligger eggen på tvers av skaftet. På en vanlig øks ligger eggen parallelt med skaftet. Ordet teksle kommer av norrønt þexla.