ⓘ Egeisk kultur

Kykladene

Kykladene er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas. De er en av øygruppene som utgjør den egeiske arkipel. Navnet henviser til øyene rundt den hellige øya Delos. Kykladene består av rundt 220 øyer, de viktigste er Amorgos, Anafi, Andros, Andiparos, Delos, Donousa, Ios, Iraklia, Kea, Kimolos, Kythnos, Milos, Mykonos, Naxos, Paros, Folegandros, Serifos, Sifnos, Sikinos, Syros, Skhinousa, Tinos og Santorini. De fleste mindre øyene er ubebodde. Øyene er toppene av en undersjøisk fjellrekke, med unntak av de to vulk ...

Peloponnes

Peloponnes er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas. Den er adskilt fra den nordlige delen av landet ved Korintbukta. I løpet av senmiddelalderen og osmansk tid var halvøya kjent som Morea, et navn som tidvis benyttes i dagligtale. Halvøya er inndelt i tre administrative regioner: de fleste tilhører regionen Peloponnes den østlige delen, og de mindre delene tilhører Vest-Hellas og Attika. Det var på Peloponnes hvor den greske selvstendighetskrigen begynte og folket på Peloponnes har siden dominert politikken og regjeringen i Hellas.

Jonia

Jonia var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet. Den bestod av en trang kyststripe fra Fokaia i nord nær munningen av elven Hermos til Milet i sør nær munningen til elven Maiander og inkluderte øyene Kios og Samos. Den var avgrenset av Aiolia i nord, Lydia i øst og Karia i sør.

Antikkens Hellas

Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene. Antikkens Hellas blir av de fleste historikere regnet som den/de viktigste grunnleggerkultur/er for den vestlige sivilisasjon. Gresk kultur hadde en stor påvirkning på Romerriket, som igjen satte sitt preg på den europeiske kulturen. Sivilisasjonen til de gamle grekerne har hatt stor innflytelse på språket, politikken, utdanningssystemene, f ...

Klassisk tid

Klassisk tid er perioden fra ca. 500 f.Kr. til 323 f.Kr. i gresk historie. Perioden blir kalt den klassiske på grunn av all kulturen som blomstret i denne perioden, og på grunn av påvirkningen den har hatt på den vestlige kultur i ettertiden. Kultur som templene på Akropolis i Athen, historieskrivingen til Herodot og Thukydid, tragediene til Aiskhylos, Sofokles og Evripides; filosofien til Platon og Aristoteles hører alle med i denne perioden. I tillegg faller det athenske demokratiet, som ble dannet i 508 f.Kr. og varte til 322 f.Kr., inn i den klassiske perioden.

Syros

Syros, eller Siros eller Syra, er en gresk øy i Egeerhavet som er en del av øygruppen Kykladene. Den ligger 78 nautiske mil eller 144 km sørøst for Athen. Arealet er 83.6 km² og den hadde 21 507 innbyggere i henhold til folketellingen i 2011. De største byene er Ermoupoli, Ano Syros og Vari. Ermoupoli er øyas hovedstad og er det også for hele Kykladene. Den har alltid vært en betydelig havneby, og på 1800-tallet var den mer betydningsfull en Pireus, Athens havneby. Andre landsbyer er Galissas, Foinikas, Pagos, Manna, Kini og Poseidonia.

Dodekanesene

Dodekanesene er en øygruppe i Egeerhavet mellom Hellas og Tyrkia. I denne øygruppen er det 12 store øyer og rundt 150 mindre øyer hvorav 26 er fast bebodde. De utgjør et av de 51 prefekturene. Administrasjonsdistriktet omfatter ellers i alt 163 større og mindre øyer. Totalt var 200 452 innbyggere bosatt på øyene i 2005. De fleste ligger samlet, unntatt for tre av de som ligger lengst sørøst, henholdsvis Ro, Kastellorizo og den aller østligste Strongyli. Øyene har en rik historie, og mange av selv de minste, bebodde øyene har mange bysantinske kirker og middelalderfestninger. Den historisk ...

Samos

Samos er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia. Øya er skilt fra det tyrkiske fastlandet av Mykalesundet som 1.6 km bredt. Øya er et prefektur i periferien distriktet de nordlige egeiske øyer. Samos har 32 977 innbyggere per 2011. Samos var et selvstendig fyrstedømme fra 1835 til det ble forent med Hellas i 1912.

Naxos (øy)

Naxos er en gresk øy som med 429 km² er den største innenfor øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Øya består av to kommuner, Naxos og Drymalia. Den største byen og hovedstad på øya heter også Naxos, men blir gjerne kalt for Khora, med 6 533 innbyggere. De fremste landsbyene er Filoti, Apiranthos, Vivlos, Agios Arsenios, Koronos og Glinado. Naxos er et populært turistmål med flere severdigheter som historiske ruiner og en rekke strender, mange av dem i nærheten av Khora. Øya er den mest fruktbare i Kykladene. Den har god tilgang på vann i en region hvor ferskvann ofte er mangelvare. Fjellet Ze ...

Syrna

Syrna, tidligere også Sirina, er en liten gresk øy på omtrent 8 km², tilhørende øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet nær den sørvestlige kysten av Anatolia. Administrativt tilhører den kommunen Astypalaia i den greske regionen sørlige egeiske øyer. Alternativt navn for øya er Agios Ioannis.

Havfolkene

Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd. Som følge av opprettelsen av konseptet "havfolkene" på 1800-tallet, har det blitt et av de mest kjente kapitlene i egyptisk historie, gitt dets forbindelse med, i ordene til Wilhelm Max Müller: "de aller viktigste spørsmål om etnografi og den primitive historien til oldtidens nasjoner." Deres opprinnelse er usikker. Det har blitt foreslått at ulike havfolkene har ...

Rhodos (by)

Rhodos by er hovedstaden på øya Rhodos i Dodekanesene i Hellas. Byen er også hovedstad i prefekturet Dodekanesene, og byen hadde et innbyggertall på 53 640 innbyggere i 2001, noe som hadde sunket til 49 541 innbyggere i 2011. Storbyområdet har om lag 80 000 innbyggere i 2001. Rhodos har vært kjent siden antikken for Kolossen på Rhodos, et av de syv underverker. Festningsverkene rundt gamlebyen Rhodos, som ble bygd av johannesridderne, er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa og kom i 1988 på UNESCOs verdsarvliste. Rhodos by er en populær turistdestinasjon.

                                     

ⓘ Egeisk kultur

Egeisk kultur er den betegnelsen man bruker på de tidligste sivilisasjonene i og omkring Hellas. Geografisk kan kulturen deles inn i helladisk kultur på det greske fastland, minoisk kultur på Kreta og cycladisk kultur på øyene ved Lilleasia.

På denne tiden brukte man skriftsystemer, som språkforskere kaller linear A og linear B. Man kjenner tekster som er skrevet på de eldste kjente former av gresk språk, såkalt minoisk gresk. Andre tekster er sannsynligvis skrevet på etokretisk, et eget språk som man ennå vet lite om.

Disse kulturene har etterlatt seg storslåtte kunstverk og interessant arkitektur. Man visste lite om disse kulturene før 1800-tallet. Oppdagelsen av Knossos var et stort arkeologisk gjennombrudd. Utgravninger i Mykene har også vært av stor betydning.

                                     

1. Periodeinndeling

Fastlandet

Hovedartikkel: Helladisk kultur
  • Tidlig helladisk EH 2800-2100 f.Kr.
  • Sen helladisk LH 1500-1100 f.Kr.
  • Mellom helladisk MH 2100-1500 f.Kr.

Kreta

Hovedartikkel: Minoisk kultur
  • Mellom minoisk MM 2160-1600 f.Kr.
  • Tidlig minoisk EM 3650-2160 f.Kr.
  • Sen minoisk LM 1600-1170 f.Kr.

Kyklades

Hovedartikkel: Kykladisk sivilisasjon
  • Tidlig kykladisk EC 3300-2000 f.Kr.
  • Sen kykladisk LC sammenfaller med MM fra ca. 2000 f.Kr.
  • Kastri mellom kykladisk MC = EH II-EH III 2500-2100 f.Kr.
                                     

2. Kykladisk kultur

Den kykladiske kulturen på Kykladene i Egeerhavet i den sene neolittiske og tidlige bronsealderen er best kjent for sine flate kvinneidoler som var skåret ut av øyas rene hvite marmor århundrer før den store midtre bronsealderkulturen "minoisk kultur" dukket opp på Kreta i sør. Disse figurene har blitt plyndret fra gravene for å tilfredsstille et blomstrende kykladisk antikvitetsmarked siden begynnelsen av det 20. århundre.

                                     

3. Minoisk kultur

Den minoiske kulturen ca. 2700–1450 f.Kr. på Kreta var den første europeiske høykultur og en utviklet bronsealdersivilisasjon som gjennom handel oppnådde stor politisk, kulturell og økonomisk innflytelse i hele den indre middelhavsregionen.

Den minoiske kulturens blomstringstid var perioden mellom år 2000 f.Kr og 1450 f.Kr, da det ble bygget store palasser en rekke steder på Kreta. I år 1450 ble Kreta rammet av jordskjelv som raserte palassene, og noen år seinere, ca. 1420 f.Kr., ble øya erobret av greske folkeslag med tilknytning til de mykenske herskerne.

                                     

4. Mykene

Den mykenske kulturen, mellom 1600 og 1100 f.Kr., er oppkalt etter utgravingsstedet Mykene, der arkeologer første gang fant rester etter høykulturene. Arkeologer går ut fra at byen ble grunnlagt av greske folkegrupper. Imidlertid er det sannsynlig at navnet Mykene ikke opprinnelig er gresk. Byen ble trolig grunnlagt så tidlig som på 1500-tallet f.Kr.

Mykene var en svært stor by, og byggverkene tilsier at området har vært tilholdssted for en godt utviklet palasskultur. Byggestilen til festningsverket, som ble bygd i sentrum av byen en gang på 1300-tallet f.Kr., ble faktisk kalt kuklopisk av de greske etterkommerne, fordi de mente at bare kykloper kunne bygge slike festningsverk.

Minnet om den mykenske storhetstiden er overlevert gjennom de mørke århundrene i gresk historie, og en romantisk fremstilling av den mykenske perioden danner grunnlaget for de kjente greske, episke diktene, Iliaden og Odysseen, av Homer.

Man antar at greske folkegrupper innvandret Hellas omkring 1600 f.Kr. Grekernes inntog markerte en ny epoke i området, siden de utviklet en omfattende bronsealder-sivilisasjon der, som ikke gikk under før i 1200-1100 f.Kr. Denne kulturen kan sammelignes med høykulturene i Mesopotamia og Egypt, men man vet svært lite om kulturen fordi skriftspråket er enda ikke tydet.

Det man imidlertid vet, er at det var en høyt utviklet kultur med et eget skriftspråk, og en langt større utbredelse enn bare Mykene. Vi vet også at konger, og andre adelsmenn, ble gravlagt i store sirkulære gravkammer, tholoser, sammen med gullmasker, sølv og militærutstyr. Det er også funnet eksempler på mumifisering av de døde.

På et tidspunkt rundt 1100 f.Kr. brøt den mykenske kulturen sammen, og grekerne gikk inn i perioden som historikere kaller de mørke århundrene i gresk historie. Grunnen til at de ble kalt de mørke århundrene er at det ikke finnes noen skriftlige kilder fra perioden, og en har færre arkeologiske funn fra samme periode. Det eneste man vet sikkert er at befolkningsmengden brått gikk nedover.

Tidligere har den rådende teorien vært at den mykenske kulturen gikk under på grunn av invasjonen av et nytt gresk folkeslag, dorerne, men den teorien er nå underlagt stor tvil. En ser blant annet at egyptiske kilder, fra samme tidsperiode, nevner en lang rekke med uår, der avlingene sviktet, noe som blant annet førte til kriger og folkevandringer. Den mykenske nedgangen faller også sammen med en brå nedgang av en rekke sivilisasjoner i Midtøsten og Sør-Europa. Mange historikere mener at disse uårene kan settes i sammenheng med klimaendringer etter store vulkanutbrudd, og at de var direkte årsaker til den mykenske undergangen. Den teorien kan også forklare de store greske utvandringene til øyene i Egeerhavet og kysten av Lilleasia for å dyrke nytt land.



                                     

5. Handel

Handel ble praktisert i en viss grad svært tidlig, slik det blir bevist av distribueringen av milisk obsidian over hele egeerområdet og av nilotisk innflytelse på tidlig minoisk kunst. Kretiske fartøyer eksporterte til Milos, Egypt og det greske fastlandet. Miliske vaser kom til Kreta. Etter 1600 f.Kr. der svært tett handel med Egypt, og egeeiske ting fant sin vei til alle kystene i Middelhavet. Ingen spor av valuta har dukket opp, utenom usikre øksehoder som var for små til å være av praktisk nytte. Standardvekter har blitt funnet i tillegg til representasjoner av støpeblokker. De egeeiske skrevne dokumentene er enda ikke bevist ved å bli funnet utenfor område til å være brevkorrespondanse med andre land. Representasjoner av skip er uvanlige, men flere har blitt observert på egeeiske edelstener, edelstenssegl og vaser. De er åpne fartøyer med master. Kjennskap til sjøen er bevist gjennom bruken av marine motiv i dekorasjoner.

                                     

6. Bevis for egeiske sivilisasjoner

Det mest representative stedet som til nå er utgravd er Knossos som ikke bare har gitt de mest varierte, men de mest kontinuerlige bevisene fra neolitikum til det klassisk sivilisasjon dukket opp. Andre viktige steder er Hissarlik, Mykene, Faistos, Hagia Triada, Tiryns, Fylakope, Palaikastro og Gournia.