ⓘ Samisk religion

Samuel Rheen

Samuel Rheen var en svensk prest. Han er kjent for verket En kortt Relation om Lapparnes Lefwarne och Sedher, wijdskiepellsser, sampt i många Stycken Grofwe wildfarellsser, fra 1671, som er en av de eldste førstehåndsbeskrivelsene av samisk religion og de samiske noaidene. Rheen kom fra Böle by i Pite sogn og var predikant i Jokkmokk fra 1664/6-1671 og deretter sogneprest i Råneå til 1680. Hans beskrivelse var en offisiell bestilling, blant annet fordi det etter tredveårskrigen hadde spredt seg rykter om at samisk magi var medvirkende til svenskenes seier. Dette ønsket man å motbevise med ...

Samer

For det arabiske navnet Samer, se Samir. Samer er en folkegruppe tradisjonelt bosatt fra Hedmark i sør til Kola-halvøya i øst, med et kjerneområde i de indre delene av Nordkalotten og fjordstrøkene i Nord-Norge. Tradisjonelle samiske leveveier inkluderer reindrift og kombinasjon av småbruk og fiske, men utøves i dag kun av et mindretall. Samene ansees som en urbefolkning av norske myndigheter. Betegnelsen same er den skandinaviske formen av det samiske ordet sápmi nordsamisk eller saemie sørsamisk, som viser til både område, befolkning og språk. Etnonymet er lånt fra urbaltisk *žeme, "land ...

Thomas von Westen

Etter fullført utdanning startet han sitt prestevirke på Helgeland. Der var han i fire år huslærer hos sorenskriver Jacob Dass. Deretter drog han tilbake til København for å studere orientalske språk, trolig med sikte på en universitetskarriere. Etter studietida var han noen år på Helgeland, der han for første gang stiftet bekjentskap med samebefolkninga i nord. Dette var et møte som skulle prege resten av livet hans. I 1706 ble han tilbudt et professorat ved universitetet i Moskva, men fikk ikke forlate det dansk-norske riket på grunn av stor gjeld. Hans gjeld ble slettet da han, 27 år ga ...

Tråante 2017

Tråante 2017 var en feiring av 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim som åpnet 6. februar 1917, dagen som senere har blitt Samenes nasjonaldag. Byen Trondheim heter "Tråante" på sørsamisk. Feiringen startet med ei jubileumsuke i Trondheim i februar 2017, og ble markert med ulike arrangementer gjennom hele året. Feiringa involverte kultur, idrett, religion, utdanning, forskning, næring, naturressurser og politikk. Det var Sametinget, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune som hadde gått sammen om jubileet. I tillegg til å marker ...

Komsa

Komsa, på samisk Gurravárri, er et fjell i Alta kommune i Finnmark fylke. Fjellet har gitt navn til den såkalte Komsakulturen, fordi det i 1925 ble gjort arkeologiske funn fra eldre steinalder nær fjellet. Fjellet ligger nær byen Alta, og fjellets navn brukes aktivt i navngiving i Alta.

Knud Leem

Leem tok examen artium i Norge som privatist og ble student i København i 1713, hvor han tok sin cand. teol. grad i 1715. Etter oppfordring fra "samenes apostel" Thomas von Westen ble han i 1725 kalt til arbeid som misjonsprest i Porsanger og Laksefjord sogn i Finnmark. I 1728 ble han sogneprest i Alta og i 1734 i Avaldsnes i Rogaland. Fra 1752 fungerte han som titulær professor og leder ved det gjenopprettede Seminarium lapponicum Fridericianum ved Trondheim katedralskole. Seminaret hadde tidligere eksistert med von Westen som lektor 1717-1727, men ble nå gjenopprettet samme år for å utda ...

Torgerd Hølgebrud

Torgerd Hølgebrud eller Torgerd Holgebrud er en mytologisk kvinnefigur i norrøn mytologi. Torgerd er framstilt som en guddom, en skytsånd eller en valkyrie, men også i andre skikkelser. Hun forekommer i kilder som spesielt er knyttet til Håløygætten og ladejarlene. Torgerd skal være datter til den mytiske kong Hølge, som har gitt navn til Hålogaland. Hun knyttes dermed også til håløygjarlene, som ladejarlene nedstammet fra. Torgerd har blitt tolket som en urgammel fruktbarhetsdise, men disene var også forbundet med et krigersk aspekt. Disene kunne opptre som beskyttere av viktige ætter og ...

Maja Dunfjeld

Maja Hilma Dunfjeld er en sørsamisk forsker og veileder innen duedtie – tradisjonell samisk brukskunst, bosatt i Harran. Hun er utdannet formingslærer fra Statens lærerhøgskole i forming, Oslo 1989 og har en doktorgrad i kunsthistorie fra Universitetet i Tromsø fra 2001. Hun har blant annet jobbet som lærer ved Snåsa ungdomsskole, konsulent i duedtie for de sørsamiske områdene fra 1980, lektor ved Samisk høgskole og daglig leder ved Duodjeinstituhtta utviklingssenter for samisk håndverk. Den siste tiden som yrkesaktiv var hun daglig leder ved Sijti Jarnge i Hattfjelldal. I doktoravhandling ...

Lars Dunfjeld

Lars Sigvart Martinus Dunfjeld var en sørsamisk utøver av duedtie – tradisjonell samisk brukskunst, særlig kniver. Han mottok Nordland fylkes kulturpris i 1979. Han vokste opp i en reindriftsfamilie, i en kultur som formidlet kunnskap om både samisk religion og kristen tro. Han arbeidet med reindrift inntil 1954, deretter 12 år ved taubaneanlegget i tilknytning til gruvene i Skorovas. Han hadde duedtie som binæring helt til han som 50-åring begynte å sløyde med horn og tre på heltid. I T1969 fikk han stipend fra Norsk kulturråd for å studere ornamentikk og symbolspråk i samisk brukskunst. ...

Folkehøgskolen Nord-Norge

Folkehøgskolen Nord-Norge, er en folkehøgskole som ligger på Evenskjer i Sør-Troms. Skolen ble etablert i 1974 med navnet Soltun Folkehøgskole etter initiativ av Ivar B. Larsen, Tromsø og Tore Meistad, som også var skolens første rektor. Ivar B. Larsen mottok i 1974 Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for skolen. Skolens opprinnelige profil var "Intergrering mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede". Høsten 2015 skiftet skolen eier fra Metodistkirken til Norges KFUK-KFUM som også eier Rønningen folkehøgskole, Valdres folkehøgskule og Sunnmøre Folkehøgskule. Den drives fortsatt med h ...

Læstadianerne

Læstadianisme er en luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse som ble startet av den svenske presten Lars Levi Læstadius i svensk Lappland. I 1840-årene bredte vekkelsen seg til Finland og Nord-Norge, og har siden bredt seg til flere land, blant andre Nord-Amerika, England, Tyskland, Russland og Estland. Etter Læstadius død ble bevegelsen ledet av Juhani Raattamaa. Etter Raattamaas død ble vekkelsen splittet i flere retninger ut ifra den førstefødte.Retningene er gammellæstadianere, småførstefødte, de nyvakte, lundbergianerne og lyngenretningen med sine to retninger; fundamentale og liberale. L ...

                                     

ⓘ Samisk religion

I noen av 1700-tallsframstillingene av samisk religion blir den samiske gudeverdnen delt inn i fire grupper, basert på hvilket rike de holdt til i. Underjordiske guder, guder som holdt til på jorden, himmelske guder, og overhimmelske guder. Jens Kildal navngir 13 samiske guddommer i sin avhandling, mens Hans Skanke nevner 18 – samtidig som han utelater 4 av Kildals 13.

Spørsmålet om det virkelig fantes en fullt utviklet samisk gudeverden, med faste og allment kjente navn og egenskaper for hver enkelt av gudene, er omdiskutert. Hans Mebius siterer Anker Steffensen på at "formodentlig er den samiske gudeverden først og fremmest et resultat af missionærernes måde at udspørge samerne på", med det dannede 1700-tallsmenneskets utgangspunkt i gresk-romersk mytologi. Steffensen mener at det grunnleggende i samisk religion var å forholde seg til de kreftene som styrte naturen, dyrene og viltet, og til de kreftene som regulerer fødsel, liv og død.

Solguden Beaivi var den sentrale guden i samisk religion og skaper-guden Ipmils sønn. Ordet Ipmil – sørsamisk Jupmelen brukes også om den kristne Gud av kristne samer. Andre store guder i samisk religion var allfader-guden Dearpmis og tordenguden Horagállis. Denne guden var en himmelsk gud, og var værguden, vann- og havguden og guden over menneskenes liv og ansvarlig for deres gode helse.

De fire mødregudinnene Máttaráhkká, og hennes døtre Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká er fremdeles en levende del av samisk tradisjon, og har hver sine roller i forbindelse med svangerskap og fødsel.

                                     

1. Religiøs praksis

Sjamanen, eller noaiden, var samenes prest. Han hadde angivelig en spesiell kontakt med åndeverden. Han greide å sette seg selv i en slags transe, eller en dyp meditasjon for å spå fremtiden eller helbrede sykdom. Sjamanens viktigste redskap var runebommen en slags tromme laget hovedsakelig av reinskinn, tre og bein. Denne var en veldig viktig gjenstand i den førkristne samiske kultur og religion. Runebommen var dekorert med tegninger som forestilte legender og sagn, og de kunne og forestille samiske guder. Mange runebommer viser også bilder av jomfru Maria, Gud, Den hellige ånd og Jesus Kristus, dette som følge av kristningen på begynnelsen av 1800-tallet.

                                     

2. Kilder til samisk religion

Blant de viktigste eldre skriftlige kildene til samisk religion er "Nærøymanuskriptet" av presten Johan Randulf, og misjonsprest Thomas von Westens nedtegnelser. von Westen arbeidet med fornorskning av samene, og både Ranulfs og hans nedtegnelser må sees i lys av dette. Isaac Olsen 1680-1739 samarbeidet med von Westen, og skrev en Relation om lappernes vildfarelser og overtro, som ble trykket i 1910.

Andre kilder er eldre middelalderskrifter, rettsprotokoller fra 1600-tallet og folkloristiske studier. Arkeologiske kilder kan også gi informasjon om kultsteder og offerpraksis.

                                     

3. Eksterne lenker

  • Samisk religion fra unginordland.no
  • Harald Gaski. Samisk religion, hos snl.no
  • Samisk religion på religioner.no
  • Samisk tro og religion, en nettutstilling fra Varanger Samiske Museum
  • Samisk religion, en kortfattet oversikt, av Roald E. Kristiansen
                                     
  • Máttaráhkká er en modergudinne i samisk religion Sammen med sine tre døtre Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká spiller hun en sentral rolle i fosterets
  • Juoksáhkká eller Juksakka er en av gudinnene for svangerskap og fødsel i samisk religion Sammen med sin mor Máttaráhkká og sine to søstre Sáráhkká og Uksáhkká
  • Uksáhkká, Oksaahka eller Uksakka er en av fødsels - og mødregudinnene i samisk religion Sammen med sine mor Máttaráhkká og sine to søstre Sáráhkká og Juoksáhkká
  • Sáráhkká eller Sarakka er en gudinne for svangerskap og fødsel i samisk religion Sammen med sine mor Máttaráhkká og sine to søstre Juoksáhkká og Uksáhkká
  • særlig i samisk religion og religionsvitenskapelig metode, og forsker ellers på samisk språkhistorie. Forfatterskapet omfatter blant annet Den samiska trumman
  • mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur
  • Horagalles eller Dearpmis er tordenguden i samisk religion Han rådde ikke bare over lyn og torden, men også over regnbuen, vind og vær, over havet og
  • Pollan og utgitt i 2002. Boken inneholder utdrag fra kildeskrifter om samisk religion fra 1100 - tallet til 1900 - tallet, med vekt på skildringer av noaidiens
  • sørsamisk for den rådende far er betegnelsen på den høyeste guddom i samisk religion Han representerer urfaderen og allfaderen. Han er himmelens hud og
  • Hultcrantz. Stockholm Studies i Comparative Religion nr 16, Stockholms universitet 1978 Studier i samisk religion Utgitt av Institutionen för etnologi, religionhistoria
  • Namdalen. Han huskes for det såkalte Nærøymanuskriptet som skildrer samisk religion slik den var observert av Randulf og hans samtidige kolleger, særlig
                                     

Elin Margrethe Wersland

Skuvlla-Biehtára Ánne ja Bohkosahtti dáža sirkus = Skole-Petter Anna og Det lattervekkende norske sirkus Skole-Petter Anna og Senter for halsbrekkende samiske leker Joik i den gamle samiske religionen Skuvlla-Biehtára Ánne ja Sámi čeabetložžen stohkosiid guovddáš Mátkereivve - 2. oassi Egeamera apokalypse almmustus Synnøves kamp er kronet med seier Yoik in the old Sami religion Paulusa luottaid mielde dálá Atenas