ⓘ Kultur

Sogn Kultur- og Historielag

Sogn Kultur- og Historielag holder til i Bydel Nordre Aker i Oslo, og har som oppgave å verne om, skilte og merke lokale kulturminner, slik at de ikke går tapt eller blir ødelagt. Lagets geografiske arbeidsområde grenser i vest til Gaustadbekken, mens Akerselven danner skille mot Grefsen, Kjelsås og Nydalen i øst. Mot syd danner Voldsløkka, Kirkeveien og Blindernveien grenselinje. Rike kulturminner og tidligere bosetning overskrider grensen mot Nordmarka i nord. Sogn Kultur- og Historielag ble konstituert i 1982 under navnet "Lokalhistoriens venner – Lokalhistorisk forening for Sogn og ome ...

Uruk (kultur)

For oldtidsbyen, se Uruk Uruk var en forhistorisk periode med en viss materiell kultur i Det nære østen i det fjerde årtusenet f.Kr. Den markerer overgangen fra neolittisk tid til bronsealderen. Den inndeles gjerne i delperiodene I-VI. I den sene Uruk-perioden begynte den gradvise utviklingen av kileskriften og tilsvarer tidlig bronsealder, men kan også betegnes som den førlitterære periode. Kulturen har navn etter oldtidsbyen Uruk i sørlige Mesopotamia, men funn fra kulturen er blitt gjort mange steder i Det nære østen. Blant de viktigste funnstedene regnes, foruten selve Uruk, Abu Sharei ...

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter. Det gammelgreske ordet Hellas er opphavet for hellenisme, og referer til en hellenistisk sivilisasjon som ikke utelukkende er gresk, men utledet av antikkens greske kultur og Aleksander den stores erobringer utenfor den greske verden. Selv om etableringen av romersk styre og overherredømme ikke brøt kont ...

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er et statlig ressurssenter for barnehager, grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning i Norge. Senteret ble etablert 1. januar 2007 og rapporterte tidligere direkte til Utdanningsdirektoratet. Senteret er nå en del av Nord universitet i Bodø, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen KKS har flere målgrupper innenfor kunst- og kulturfeltet, og arbeider primært for målgruppene i skjæringsfeltet kunst- og kulturfeltet og utdanningsfeltet: Lærerutdanningene Ledere og a ...

Kultur- og naturreise

Kultur- og naturreise er et kultur- og natur formidlingsprosjekt av åpne data igangsatt av daværende Direktoratet for naturforvaltning, Kulturrådet, Riksantikvaren og Kartverket. Fra 2014 gikk også Riksarkivet inn som partner i prosjektet sammen med Kartverket, Kulturrådet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Gjennom prosjektet Kultur- og naturreise har disse etatene jobbet for å stimulere til økt bruk av offentlig data, fra blant annet museer, arkiv og frivillige aktører, i mobile formidlingsløsninger. Målet har alltid vært å øke kunnskap om og skape engasjement for kulturminner og natur ...

Mykensk kultur

Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi. Den mykenske perioden henter sitt navn fra det arkeologiske stedet Mykene i det nordøstlige Argolida, i Peloponnes i det sørlige Hellas. Athen, Pylos, Theben og Tiryns er også viktige mykenske steder.

                                     

ⓘ Kultur

Kultur er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.

Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for hevdvunnen fremgangsmåte og skikk og bruk.

                                     

1.1. Definisjoner 1. Det kvalitative, verdiorienterte eller humanistiske kulturbegrepet

Det forutsetter at det fins en kulturell verdimålestokk. Historisk har kulturbegrepet gjennomgått en endring fra en konkret betydning knyttet til vekst i naturen i overført betydning til å betegne det alminnelige åndelige utviklingsnivået i samfunnet som helhet

                                     

1.2. Definisjoner 2. Det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep

Ideer, normer og verdier i ulike samfunn må forstås på disse samfunnenes egne premisser, ikke ut ifra noen utenforstående kvalitativ målestokk. En idealistisk samfunnsvitenskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen: Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon.

En materialistisk kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen: Med kultur forstår vi dels de materielle omgivelsene, som menneskene har bygd opp omkring seg, dels den åndelige arven i form av verbale tradisjoner, trosforestillinger, idéer, kunnskaper, normer mm som de erverver seg gjennom læring og tilpassing.

                                     

1.3. Definisjoner 3. Det utvidete eller kulturpolitiske kulturbegrepet

Det nye kulturpolitiske kulturbegrepet eller det utvidede kulturbegrep har blant annet sin bakgrunn i en samfunnsvitenskapelig basert erkjennelse av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen til en sosial elite.

Men etter hvert slo det synet igjennom at en moderne, demokratisk kulturpolitikk burde favne videre. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest som det leves. Dette kan forstås som "kultursektoren", eller kultur som sosialt og institusjonelt felt og økonomisk sektor.

                                     

2. Forskjellige betydninger

Begrepet kultur er omfattende og brukes med forskjellig meningsinnhold og i mange sammenhenger, ofte i sammensatte ord. Det er derfor en rekke måter å tolke ordet på. For eksempel fant forskere i 1952 164 forskjellige definisjoner av kultur brukt i engelsk litteratur. Disse tolkningene er avledet av de tre vanlige måtene å definere ordet.

  • Kultur brukes dessuten som en samlebetegnelse på et enkeltmenneskes eller et samfunns materielle og åndelige utvikling, både tankeinnholdet, foredlingsprosessen og selve resultatet. 2
  • Kultur er også mye brukt i sammenheng med kunst og musikk. Kunstutstillinger og konserter sees på som kultur, i og med at dette også er svært forskjellig fra land til land. 3
  • Kultur brukes også om avlsarbeid, for eksempel oppdrett av fisk eller å reindyrke bakterier og andre organismer.1
  • Kultur kan også være noe en gruppe mennesker har felles til forskjell fra andre grupper.2
  • Kultur kan mer spesielt omfatte et spesielt samfunns utviklingstrinn.1
  • Kultur kan bety å dyrke jord, skog, planter, hav og annet. 1
  • Kultur kan i tillegg bety dannelse og fine manerer.2


                                     

3. Kulturbegrepets historie

Kulturbegrepet er gammelt og svært sammensatt. Ordet har sin egen kulturhistorie.

De første spor av menneskelig kulturell aktivitet er funnet som rester av rituelle handlinger ved den såkalte Pytonslangesteinen i Botswana i Afrika og er datert til for 70 000 år siden.

Den første definisjonen skriver seg primært fra romersk humanisme. Æren for å ha forandret betydningen av cultura fra den faktiske dyrkningen av jorda til dyrkningen av menneskets indre vekst tilfaller oftest retorikeren Marcus Tullius Cicero som brukte uttrykket Cultura Animi, det vil si "dyrkingen av sjelen". Romerne hadde samtidig utviklet et kulturbegrep knyttet til dyrking av gudene – et ord vi i dag kjenner som kultus. Bakgrunnen for Ciceros definisjon er å finne i det greske ordet paideia, som har et vidt spekter av betydninger fra allmenn dannelse til barneoppdragelse. Dette ordet finner en ofte hos filosofen Platon.

Da renessansen kom, tok humanistene fatt i dette tankegodset og utviklet det videre. Det ble satt et skille mellom kultur og natur. Rousseau definerte kultur som "utviklet natur". Her tok man utgangspunkt i sammenligningen mellom menneskesjelen og en hage som måtte pleies og dyrkes. Kulturbegrepet hang nøye sammen med oppdragelsen, og pedagogen Comenius sammenlignet lærerens rolle med gartnerens. Dette har siden blant annet kommet til uttrykk i begreper som "Kindergarten" eller barnehage.

Johann Gottfried von Herder definerte kulturen noe annerledes. Han framsatte at alle nasjoner altså folkegrupper besatt hver sin kultur, eller sitt kulturelle uttrykk. Han ble dermed opphavet til begrepet "folkekultur", som skulle komme til å stå sentralt i nasjonalromantikken. Herder fastslo at ettersom alle folkeslag/nasjoner besitter hver sin kultur, har de også rett til å holde disse i hevd. Denne tanken ble viktig også i utformingen av tanken om nasjonalstaten på 1700-tallet.

Det kulturbegrepet vi kjenner har nådd oss fra Tyskland og romantikken der. I Frankrike snakket man primært om sivilisasjon, ikke om kultur. I Norge står også begrepet dannelse sentralt i denne sammenhengen. Victor Hugo skriver riktignok "Kultiver hodet på mannen, så slipper du å hogge det av".

                                     

3.1. Kulturbegrepets historie I dag

I dag snakkes det også om "helkultur" og "delkulturer". Etter Herders modell er det ikke bare folkegrupper, men også de ulike samfunnslagene og undergruppene, som besitter delkulturer. Her finnes følgende definisjoner av bindestrekskulturer: Arbeiderkultur, bygdekultur, drikkekultur, barnekultur, folkekultur, idrettskultur, finkultur og så videre.

I dagens samfunn er kultur blitt forbruksvare, og det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å snakke om "kulturproduksjon". På samme vis kan en skille mellom "å ha kultur" eller "å være kultur".



                                     

4. Litteratur

  • Klausen, Arne Martin, Kultur, mønster og kaos, Oslo 1992 ISBN 82-05-20744-5
  • Geertz, Clifford, The Interpretation of Cultures, London 1973 ISBN 0-00-686260-8
  • Berggreen, Brit, Da Kulturen kom til Norge, Oslo 1989 ISBN 82-03-16153-7
                                     
  • Israels kultur var i utvikling lenge før grunnleggelsen av Staten Israel i 1948, og er en kombinasjon av sekulært liv og religiøs arv. Mye av mangfoldet
  • Kultur - og Idrettsbygg Oslo KF KID er et kommunalt foretak i Oslo kommune som ble opprettet 1. juli 2015 for å videreføre arbeidet med å få realisert
  • Natur & Kultur er et svensk forlag. Hovedkontoret er i Skogsindustrihuset i krysset Villagatan Karlavägen på Östermalm i Stockholm. Forlaget har en omfattende
  • Deutschlandfunk Kultur er en tysk kulturorientert riksdekkende radiokanal som produseres av Deutschlandradio. Kanalen ble etablert i 1994 under navnet
  • Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr. før en sen periode
  • Kirke og kultur er et norsk kulturtidsskrift som utgis av Universitetsforlaget. Tidsskriftet har vært utgitt siden 1894 og ble grunnlagt av Christopher
  • Kunst og kultur er et kunsthistorisk forskningstidskrift. Hovedvekten av artiklene omhandler billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk. Tidsskriftet ble
  • Kultur - og folkeopplysningsdepartementet var et departement i Norge, opprettet 26. september 1940, og lagt ned ved krigens slutt. Statsråd i brorparten
  • Naurus kultur har blitt sterkt påvirket av den nåværende vestlige kulturen og det er bare fragmenter igjen av gamle skikker og tradisjoner. Naurus innbyggere
                                     

Mellembygd kultur- og oppvekstsenter

Mellembygd kultur- og oppvekstsenter er en norsk offentlig grunnskole som ligger i Rundhaug i Målselv kommune, Troms og Finnmark fylke. Den har 51 elever på 4 klasser fordelt på 7 klassetrinn fra første til syvende. Skolen dekker hele barnetrinnet. Skolen ledes av rektor Janne S. Langnes