ⓘ Norsk Telegrambyrå

Nyhetsbyrå

Et nyhetsbyrå er et foretak som produserer og formidler nyhetsstoff, og ofte også bilder, til pressen og andre massemedier. Blant de største og mest kjente nyhetsbyrå er Reuters, Agence France-Presse, Agenzia Nazionale Stampa Associata og Associated Press. Norges første nyhetsbyrå het Norsk Telegrambyrå, og ble grunnlagt i 1867.

Nyhetsformidling i Norge - Norsk Telegrambyrå 1867 - 1967

Nyhetsformidling i Norge - Norsk Telegrambyrå 1867 - 1967 er Norsk Telegrambyrås 100-års historiebok, utgitt i forbindelse med byråets jubileum 1. september 1967. Beslutningen om bokutgivelsen ble fattet av NTBs styre i februar året før, da styret gikk inn for å utgi "en beretning av rimelig omfang" om byråets historie. Man ønsket en framstilling som bygget på alt tilgjengelig kildemateriell fram til 1945, "men som nøyet seg med å skissere utviklingen videre i hovedtrekkene". Skulle man tatt for seg historien etter 1945 grundig måtte man referert landssviksaker og "æresrettsaker" mot NTB-m ...

Alfred Fich

Alfred Fich var en dansk redaktør i Københavnavisa Dansk Rigstidende fram til konkursen i 1867. Deretter etablerte han sammen med Wolffs både Svenska Telegrambyrån og Norsk Telegrambyrå, begge i 1867. Svenska Telegrambyrån fusjonerte med det presseeide Svenska Pressbyrån til Tidningarnas Telegrambyrå i 1892.

Helge Giverholt

Helge Giverholt var en norsk pressemann og forfatter. Han arbeidet etter krigen som redaksjonssekretær ved utenriksavdelingen i Norsk Telegrambyrå. Fra 1953 til han gikk av med pensjon i oktober 1979 hadde han stillingen som utenriksredaktør i NTB. Giverholt ble cand.jur. i 1935. Han hadde studieår i Frankrike, Sveits og England før han begynte i pressen som utenriksmedarbeider i 1938. Giverholt utga en rekke bøker, og sto bak verket Nyhetsformidling i Norge - Norsk Telegrambyrå 1867 - 1967 som kom ut ved byråets 100-årsjubileum. Han skrev også om NTB-leder Per Wendelbo i Norsk biografisk ...

Per Wendelbo (pressemann)

Per Wendelbo var sjefredaktør og direktør for Norsk Telegrambyrå fra han etterfulgte Peter Helgevold i 1918 til Birger Knudsen tok over i 1937. Wendelbo ledet NTB i de første par tiårene etter at norske aviser hadde tatt over eierskapet i byrået, og hadde mye av æren for utbyggingen av NTB som norsk presses sentrale nyhets- og bildebyrå. Wendelbo ble Cand.jur. i 1889. Før han begynte som leder i NTB var han utenriksredaktør i Morgenbladet fra 1900 til 1918. Han var formann i Norsk Presseforbund fra 1916 til 1919 og fra 1921 til 1923. I 1897 startet han ukebladet Norske Gutter og redigerte ...

Hans Erik Matre

Hans Erik Matre er en norsk pressemann, tidligere sjefredaktør i avisene Vårt Land, Bergens Tidende og Aftenposten, samt i Norsk Telegrambyrå. Matre har statsvitenskap grunnfag og mellomfag i kristendom fra Universitetet i Oslo. Som 21-åring ble han redaksjonssjef i den kristne avisen Vårt Land. Mellom 1983 og 1989 jobbet han som sjefredaktør i avisen. Etter det overtok han som sjefredaktør og administrerende direktør for Norsk Telegrambyrå. I 1994 ble han sjefredaktør og administrerende direktør i Bergens Tidende. Etter tre år i BT startet han som selvstendig næringsdrivende, men etter et ...

Sigvard Andreas Friid

Sigvard Andreas Friid var en norsk journalist og redaktør. Han var redaktør i Ørebladet 1918-1919, Haugesunds Dagblad 1919-1921, Morgenavisen 1921–22 og journalist i Norsk Telegrambyrå mellom 1921 og 1940. Etter felttoget i 1940 forlot Friid Norge sammen med sin kone, ombord på HMS "Devonshire". I Storbritannia ble han redaktør i Londonregjeringas informasjonsavis Norsk Tidend etter Jacob Vidnes død. I 1942 ble han presseattaché på Island før han i 1945 ble journalist i Høyres Pressebyrå.

Ivar Johansen (redaktør)

Ivar Johansen var en norsk journalist, redaktør og Venstrepolitiker. Han ledet NTB 1980-89 og var statssekretær i John Lyngs regjering i 1963. Han var medlem i hovedstyret i Norges Unge Venstre fra 1950-1954. Han var valgt leder av Norsk Journalistlag mellom 1962 og 1964, med unntak av perioden august-september 1963, da han var statssekretær for presse og informasjon i John Lyngs regjering, ved statsministerens kontor fra 28. august til 24. september 1963. Johansen begynte som journalist i Associated Press i 1947, fortsatte i Porsgrunns Dagblad i 1949, Morgenposten i 1954, Stavanger Aftenb ...

Melodi Grand Prix 1986

Melodi Grand Prix 1986 var den 26. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Ti finalister kjempet i finalen 22. mars 1986 som ble arrangert i Stavanger Forum i Stavanger. Vinnerlåten ble "Romeo", skrevet og framført av Ketil Stokkan. Han representerte Norge på hjemmebane i den internasjonale finalen i Bergen, der "Romeo" ble nummer 12 av 20 med 44 poeng.

Melodi Grand Prix 2000

Melodi Grand Prix 2000 var den 39. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Ti finalister deltok i finalen 4. mars 2000 som ble arrangert på NRK Marienlyst i Oslo. Vinnerlåten ble "My Heart Goes Boom", framført av Charmed. Vinnerlåten er skrevet av Morten Henriksen og Tore Madsen. Charmed representerte Norge i den internasjonale finalen i Stockholm og ble nummer 11 med 57 poeng.

Kjell Lynau

Kjell Lynau var en norsk journalist og redaktør. Han ble ansatt i Norsk Telegrambyrå i 1945, og gikk over til Billedbladet NÅ fra bladets oppstart i 1952. Fra 1954 til sin død var han redaktør for dette illustrerte ukebladet.

Norsk Idretts Æresgalleri

Norsk Idretts Æresgalleri er norsk idretts "Hall of Fame" og består av Norges fremste toppidrettsutøvere og lag gjennom tidene, "som alle har vist en fremragende idrettsprestasjon". Utøvere som fremdeles er aktive vil først bli vurdert når deres toppidrettskarriere er avsluttet. Nye medlemmer av Æresgalleriet blir oppnevnt av Norske Idrettsleder-Veteraner, og galleriet er støttet av Kulturdepartementet, Norges Olympiske Museum og Olympiatoppen. Galleriet ble digitalisert av Norsk Telegrambyrå NTB i 2020, som en fortsettelse av det fysiske galleriet som sto i Håkons Hall på Lillehammer. Per ...

                                     

ⓘ Norsk Telegrambyrå

Norsk Telegrambyrå, NTB er Norges sentrale nyhetsbyrå. NTB har en dominerende posisjon på sitt område, og kan derfor lett oppfattes som en slags "offisiell" institusjon. Men NTB har alltid vært privat eid - først av enkeltpersoner, og fra 1918 som et aksjeselskap dannet av landets aviser. Kun mediebedrifter kan ha aksjer i NTB.

NTB leverer en løpende nyhetstjeneste til media, innen områdene innenriks, utenriks og sport. I tillegg leveres spesialtjenester innenfor kultur og underholdning, feature, personalia, tips mm. I 2011 ble bildebyrået Scanpix fusjonert inn i NTB.

NTB deltar i den europeiske nyhetsbyråalliansen EANA, der bortimot samtlige sentrale europeiske nyhetsbyråer er med. NTB deltar også i byråsamarbeidet i Gruppe 39.

Byrået deler hvert år ut NTBs språkpris. NTB gir også ut boka NTB-språket, en språknorm for pressebruk.

                                     

1.1. Historie Wolff

Det norske Telegrambureau ble opprinnelig etablert 1. september 1867 av danske Alfred Fich. Det skjedde på oppdrag fra det tyske telegrambyrået Wolffs i Berlin, et byrå etablert og eid av den tyske pressemannen Bernhard Wolff.

Fram til 1918 fikk det norske byrået utenriksstoffet levert av Wolffs som sammen med franske Agence Havas og britiske Reuters dominerte byråmarkedet i Europa. Fra starten hadde NTB tre norske kunder som fikk levert 120 ord hver dag.

Fich overtok selv byrået i 1868, og var i flere år ene-eier. Byråets første bestyrer kammerherre Jens Gran ble imidlertid medeier i 1878, og tok snart over hele NTB. I 1888 solgte Gran det videre til Johan Christian Schlytter og hans svigersønn Tycho Kielland. Kielland ledet byrået fram til sin død i 1904. Da tok enken Anna Kielland over. Sammen med sin direktør Peter Helgevold styrte hun NTB fram til 1918, da hun til slutt solgte til et aviseid aksjeselskap: A/S Norsk Telegrambureau.

                                     

1.2. Historie Norsk presse overtar

Dette selskapet ble etablert etter initiativ fra Norsk Presseforbund etter utallige klager på stoffet og prisene til telegrambyrået. Dels hadde avisenes misnøye dreid seg om innholdet. Mange oppfattet at byrået med Wolff i bakgunnen var alt for tysk-orientert. Dels var misnøyen økonomisk og faglig fundert, - de private eierne hadde tjent godt på byrået, og NTB var ikke alltid på høyde med den raske utviklingen som skjedde i avisverden på denne tiden.

Presseforbundet hadde gått inn i prosessen med en målsetting om "at kjøpe eller dræpe NTB". De lykkes ved å betale Anna Kielland en svimlende kjøpesum på 300 000 kroner, - og sikre det nye aviseide NTB en avtale om levering av utenriksstoff fra Reuters.

                                     

1.3. Historie Radiosignalene

De nye NTB-eierne satte inn Per Wendelbo som ny NTB-leder. Han kom til å lede byrået i 20 år med rivende utvikling, både i avisverdenen og teknisk. Redaksjonelt bygget NTB i disse årene ut både innenrikstjenesten og sportsdekkingen kraftig.

I Wendelbos tid tok radiosignalene over for telefon- og telegraflinjene, noe som revolusjonerte nyhetstjenesten fra utlandet. Etter hvert kunne man ta inn nyheter fra hele verden direkte fra de store byråene. Man var ikke lenger prisgitt nyhets-lenken i København.

Til gjengjeld måtte byrået sikre mottakerforhold. I mellomkrigstiden søkte man ikke bare etter større lokaler, men også etter høyere hus. Dermed endte NTB i 1932 opp i effektive, moderne lokaler i toppetasjen i Grensen 3, der man tok inn radiosignalene i tårnværelset på toppen av bygget.

                                     

1.4. Historie Satsing på bilder

Bildene ble nå viktigere, og Wendelbo etablerte egen fotoavdeling. Denne satsingen ble en suksess, og i de siste årene før krigen vokste bildeaktiviteten raskt. Bildedelen ble skilt ut som eget selskap: Norsk Telegrambyrås Billedavdeling A/S.

Wendelbro døde brått i 1937, av hjerteslag i trappa på Stortinget, på vei til et ledelsesmøte i NTB. Som ny leder for byrået samlet styret seg om kontorsjef Birger Knudsen.

                                     

1.5. Historie "Not To Believe"

Da krigen kom til Norge i 1940 fulgte NTBs ledelse og deler av staben regjeringen på flukten nordover. Etter at felttoget i Norge var over fulgte byråets direktør Birger Knudsen og Sigvard Friid med regjeringen Nygaardsvold til Storbritannia ombord på HMS "Devonshire". Knudsen etablerte seg i løpet av 1941 i London, og opererte en slags nyhetstjeneste i mer eller mindre direkte samarbeid med den norske eksil-regjeringa. Den sentrale NTB-mannen Jens Schive endte i Stockholm.

Det som var igjen av byrået i Oslo ble snart overtatt av de tyske okkupantene. Under ledelse av Paul de Glasenapp ekspanderte byrået kraftig, og ble gjort om fra nyhetsformidler til propagandakanal. Byrået flyttet til St. Olavs plass 5. Der fungerte det som et sentralt ledd i tyskernes arbeid for å ensrette de norske avisene som fortsatte å komme ut under okkupasjonen. På folkemunne gikk byrået i okkupasjonsårene under navnet "Not To Believe".

                                     

1.6. Historie Skyggene fra krigen

Teknisk var NTB i Oslo fullt oppegående da freden kom til Norge. Da linjen til Berlin sluknet og linjen til London-baserte Reuters ble koblet opp var en fungerende nyhetstjeneste på plass.

Men pressefolk som hadde fulgt NS og okkupantene ble som andre grupper omfattet av landssvikoppgjøret. I tillegg startet Norsk Presseforbund en egen granskning, da man mente pressens folk sto i en særstilling. NPs "æresrettsaker" rammet mange i den NTB-organisasjonen som hadde utgjort et slags senter i NS nazifisering av norsk presse. Skygger fra krigen hvilte over NTB helt til ut på 1960-tallet.

                                     

1.7. Historie Fra krig til kald krig

Under den kalde krigen dominerte vestmaktenes nyhetstjenester Norge. NTBs Reuters-avtale ble i 1953 supplert med en avtale med franske AFP, og i 1963 med tyske DPA. Samtidig hadde både amerikanske Associated Press og United Press International etablert seg med større organisasjoner i Norge etter krigen, i utgangspunktet i direkte konkurranse med NTBs utenrikstjeneste.

NTB gjorde seg sjelden bemerket blant de store på den internasjonale arena, men et unntak fant sted da byrået som første vestlige kilde oppfanget nyheten om Stalins død i 1953.

Både UPI og AP trakk seg til slutt ut av det vesle norske markedet, og overlot aktiviteten her til henholdsvis NTB og Norsk Presseservice. NPS spilte en tid en viss rolle på bildemarkedet.

I denne perioden skjedde det en stadig raskere teknologisk utvikling, der NTB prøvde ut de nye mulighetene. Blant de mer vellykkede forsøkene var Telefonavisen på 1960-tallet, en nyvinning lansert om lag på samme tid som NTB kunne feire 100-årsjubileum og flytte inn i egne lokaler i Pressens Hus.

                                     

1.8. Historie Markedstyring og turbulens

1980-tallets "frislepp" innen etermedia og mer markedsstyring i avisene førte til mye turbulens og hardere kår for en organisasjon av NTBs type. Samtidig ekspanderte byrået, og flyttet i 1986 inn i enda større lokaler i Holbergs gate 1. Situasjonen krevde etter hvert både økonomiske snuoperasjoner og utprøving av nye forretningsområder.

På fotosiden kom det til slutt til et skille da Schibsted med VG og Aftenposten ønsket å samle sine fotointeresser, og fotobyrået Scan-Foto ble opprettet - lansert med en lett bearbeidet versjon av VG-fotos gamle logo. Da var også de internasjonale alliansene endret: NTB sikret seg avtale med AP, Scan-Foto med NTBs tidligere partner UPI. På fotosiden knivet nå NTB-foto og Scan-Foto helt fram til de fusjonerte i 1999 og norske Scanpix ble opprettet.

Ved årtusenskiftet forsøkte NTB å svare på nye utfordringer ved å etablere selskapet NTB Pluss. Men siden Scanpix etter hvert tok over bildevirksomheten ble det mindre igjen til NTB Pluss. Selskapet ble avviklet i januar 2004.

                                     

2. Ledelse

  • 1867 - 1888 Jens Gran, bestyrer, fra 1878 eier og bestyrer
  • 1937 - 1961 Birger Knudsen, direktør
  • 1918 - 1937 Per Wendelbo, direktør
  • 1867 Alfred H. E. Fich
  • 1904 - 1918 Anna Kielland, eier og Peter Helgevold, direktør
  • 1940 - 1945 Paul de Glasenapp under den tyske okkupasjonen
  • 1888 - 1904 Tycho Kielland, eier/direktør
  • 1994 - 2004 Thor Viksveen, sjefredaktør/adm. direktør
  • 1961 - 1970 Rolv Werner Erichsen, direktør
  • 1980 - 1989 Ivar Johansen, sjefredaktør
  • 2017 - Mads Yngve Storvik, sjefredaktør/adm. direktør
  • 1970 - 1980 Per Monsen, direktør
  • 1989 - 1994 Hans Erik Matre, sjefredaktør/adm. direktør
  • 2004 - 2016 Pål Bjerketvedt, sjefredaktør/adm. direktør
                                     

3. Eiere

Byråets største eiere er pr. 2019: Amedia Lokal AS tilsammen 25.46%, Amedia AStilsammen 14.18%, NRK tilsammen 11.061%,

Aftenposten AS tilsammen 11.061%, VG tilsammen 10.74%, Adresseavisen tilsammen 8.197%, Bergens Tidende tilsammen 4.051%, Stavanger Aftenblad tilsammen 2.715%.

NTBs hovedoppgave er å levere aktuelle nyheter til sine eiere; Norsk presse og kringkasting.

                                     

4. Produkter

NTBs hovedprodukt er den løpende nyhetstjenesten, som dekker områdene innenriks, utenriks og sport. I tillegg leverer NTB en lang rekke spesialtjenester innenfor kultur og underholdning, feature, personalia, tips og lignende.

Snaut 100 personer har sitt daglige virke i NTB.

                                     

5. Kilder

  • Alf R. Jacobsen 2017. Først med det siste: NTB i nyhetenes tjeneste gjennom 150 år: 1867-2017, Oslo
  • Wendelbo, Per 1930 Norsk Telegrambyrå. Historie, organisasjon og virksomhet, Oslo
  • Olsen, Einar 2007. NTB 1867 - 2007: En historisk vandring gjennom 140 år i Norsk Telegrambyrå, Oslo
  • Giverholt, Helge 1967. Nyhetsformidling i Norge: Norsk telegrambyrå 1867-1967. Oslo:
                                     
  • Associata ANSA og Associated Press AP Norges første nyhetsbyrå het Norsk Telegrambyrå NTB og ble grunnlagt i 1867. Det eldste nyhetsbyrået er Agence
  • Nyhetsformidling i Norge - Norsk Telegrambyrå 1867 - 1967 er Norsk Telegrambyrås 100 - års historiebok, utgitt i forbindelse med byråets jubileum 1. september
  • 1995 var en norsk pressemann og forfatter. Han arbeidet etter krigen som redaksjonssekretær ved utenriksavdelingen i Norsk Telegrambyrå Fra 1953 til
  • Telegrambyrån og Norsk Telegrambyrå begge i 1867. Svenska Telegrambyrån fusjonerte med det presseeide Svenska Pressbyrån til Tidningarnas Telegrambyrå i 1892.
  • NTB - språket er en språkbok som lenge har vært i bruk i Norsk Telegrambyrå og i norske pressekretser, basert på NTBs egen språknorm. Boka er todelt en
  • Skien, død 26. februar 1937 i Oslo var sjefredaktør og direktør for Norsk Telegrambyrå fra han etterfulgte Peter Helgevold i 1918 til Birger Knudsen tok
  • 1955 i Ski er en norsk pressemann, tidligere sjefredaktør i avisene Vårt Land, Bergens Tidende og Aftenposten, samt i Norsk Telegrambyrå Matre har statsvitenskap
  • nyhetsredaktør i NRK 1973 og sjefredaktør i Norsk Telegrambyrå fra 1980 til 1989. Han var medlem av hovedstyret i Norsk Presseforbund 1970 - 1974 og styremedlem
  • Norsk Telegrambyrå Vislie, Elisabeth 21. januar 1986 750 melodier inn til Grand Prix Aftenposten. s. 64. Melodi Grand Prix 1986 norsk
  • Telefonavisen var en tjeneste Norsk Telegrambyrå innførte på 1960 - tallet, med datidens spissteknologi. Folk kunne ringe 025 og få høre nyhetene lest opp