ⓘ Islands politiske system

Islands sentralbank

Som følge av finanskrisen ba statsminister Jóhanna Sigurðardóttir om Davíð Oddssons avgang som sentralbanksjef på hennes første hele dag som statsminister, 2. februar 2009. Oddsson nektet gå av, og Sigurðardóttir fremmet derfor en ny sentralbanklov for få byttet ut sentralbanksjefen. Hovendendringene fra forrige revisjon er: Sentralbanksjefen kan kastes En komité skal bestemme bankens monitærpolitikk Sentralbanksjefen må ha en mastergrad innen økonomi Antallet "governors" reduseres fra tre til én; sentralbanksjefen

Islands historie

Islands historie er kort i forhold til den til mange andre europeiske land, idet den først starter mot slutten av 800-tallet e.Kr., men også i geologisk forstand er Island en ung øy. Island ble dannet for rundt 20 millioner år siden av en serie vulkanske utbrudd i den undersjøiske fjellryggen som kalles for Den midtatlantiske ryggen. Den eldste steinprøven som er funnet dateres tilbake til ca. 16 millioner år.

Nord-Marianene

Samveldet Nord-Marianene er et av de fem bebodde bilandene underlagt USA. Det er ett av seks amerikanske områder som benytter den politiske betegnelsen samvelde ; de andre er Puerto Rico, Kentucky, Massachusetts, Virginia og Pennsylvania. Nord-Marianene består av til sammen femten øyer i Mikronesia i det vestlige Stillehavet og utgjør sammen med Guam øygruppen Marianene. Ifølge Bureau of the Census har territoriet et samlet landareal på 475.26 km 2. Ifølge CIA World Factbook i 2014 har øyene 51 483 innbyggere. Over 90 % er bosatt på øya Saipan. Av de andre fjorten øyene er kun to, Tinian o ...

Caymanøyene

Caymanøyene er en øygruppe og britisk oversjøisk territorium i Det karibiske hav. Territoriet har 68 000 innbyggere. Øygruppen består av Grand Cayman, Cayman Brac og Little Cayman. Hovedstaden George Town ligger på vestkysten av Grand Cayman. FN regner Caymanøyene som et ikke-selvstyrt område. Øyene er kjent for sitt bankvesen og for sitt omdømme som skatteparadis.

Turks- og Caicosøyene

Turks- og Caicosøyene er et britisk oversjøisk territorium som består av to grupper av tropiske koralløyer i Vestindia. FN regner Turks- og Caicosøyene som et ikke-selvstyrt område. Turks- og Caicosøyene ligger sørøst for Mayaguana på Bahamas og nord for øya Hispaniola. Hovedstaden Cockburn Town ligger på Grand Turk Island, om lag 1042 kilometer 647 miles øst-sørøst for Miami i Florida i USA. Øyene er geografisk sammenhengende med Bahamas, men har et helt annet politisk system enn nabolandet. Øyene har ca. 31 000 innbyggere. Rundt 22 500 av dem bor på øya Providenciales i Caicosøyene. Hove ...

Kommune

En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i lokale saker. Ordet kommune er lånt fra fransk commun, som igjen er dannet av det latinske communis, som betyr "felles".

Niue

Niue er ei øy i det sørlige Stillehavet. Den er en assosiert stat fritt tilknyttet New Zealand og en del av Kongeriket New Zealand. Beregnet folkemengde for 2018 var 1 520. Niue ligger 2 400 km nordøst for Auckland og 3 900 km nordøst for Sydney i et triangel mellom Tonga, Samoa og Cookøyene. Landet dekker en flate på 259 km². Øya omtales også som "Polynesias klippe".

Irland (øy)

Irland er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet. Den ligger i Irskesjøen, vest for Storbritannia. Øya er adskilt fra Storbritannia i øst av North Channel i nord, Irskesjøen i øst, og St. Georges Channel i sørøst. Irland er den nest største øya i De britiske øyer, den tredje største i Europa, og 20. største på jorden. Politisk er øya er delt mellom republikken Irland i sør, som dekker fem-sjettedeler av øya, og Nord-Irland, en konstituerende del av Storbritannia, i nordøst. I 2011 hadde øya Irland en befolkning på rundt 6.4 millioner, således den nest største øya i Eu ...

Grenada

Grenada er en øystat i det østlige Karibia. Den består av hovedøya Granada og en rekke mindre øyer i Grenadinene. Landet har til sammen et areal på 344 km². Hovedstaden er St. Georges. Grenada befinner seg nordvest for Trinidad og Tobago, nordøst for Venezuela og sørvest for Saint Vincent og Grenadinene. Grenada ble uavhengig fra Storbritannia i 1974. I 1983 ble landet invadert av USA. I september 2004 ble Grenada rammet av den kraftige orkanen Ivan, som drepte 39 personer og gjorde flere tusen hjemløse. I løpet av juli 2005 kom orkanen Emily og gjorde enda mer skade. Grenada har av og til ...

Singapore

Singapore er en republikk i Sørøst-Asia. Landet danner en kombinert øy- og bystat ved sørspissen av Malayahalvøya, adskilt fra denne gjennom Johorestredet, der dette utgjør en naturlig grense til Malaysia. Singaporestredet og den sørøstlige enden av Malakkastredet danner en naturlig grense til Indonesia. I 1819 etablerte Det britiske ostindiske kompani en handelspost på øya, som ble brukt som en handelspost langs silkeveien. Singapore ble et av de viktigste kommersielle og militære sentre for det britiske imperiet. Under andre verdenskrig ble den britiske kolonien okkupert av japanerne ett ...

Amerikansk Samoa

Amerikansk Samoa er et amerikansk territorium i det sørlige Stillehavet og utgjør de østlige av Samoaøyene i Polynesia. Territoriet ligger ca. 100 km sørøst for den selvstendige republikken Samoa. Øyene ligger halvveis mellom Hawaii og New Zealand, og er et av to amerikanske territorier på den sydlige halvkule, det andre er Jarvisøya. Amerikansk Samoa er et av USAs fem bebodde biland. Øygruppen består av fem øyer og to mindre atoller. Den største og mest folkerike øya er Tutuila, mens de andre øyene er Tau, Ofu, Olosega, Manua, Motu O Manu Rose Island og Olohega Swains Island. Ifølge CIA W ...

Færøyene

Færøyene er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge og Island og nord for Skottland. Øyene ble bosatt av norrøne landnåmsmenn og lå under Norgesveldet, men ble administrativt underlagt Sjællands stift i 1720, og har siden Kielfreden i 1814 vært en del av Kongeriket Danmark. Færøyene har sitt eget folkevalgte Lagting med røtter tilbake til vikingtiden. Siden 1948 har øyene hatt indre selvstyre og en egen regjering. Færøyene har også to representanter i det danske Folketinget. Administrativt er Færøyene inndelt i 30 kommuner. Færøyene har en handelsavtale med EU, men er i ...

                                     

ⓘ Islands politiske system

Islands politiske system er preget av republikkens parlamentariske styre, basert på demokrati og flerpartivalg, med statsministeren som regjeringssjef.

Republikken Island ble proklamert den 17. juni 1944 på Þingvellir Tingvalla.

                                     

1. Islands president

Islands president velges ved direkte valg for en fire års periode. Nåværende president, som også er landets sjette, er Guðni Jóhannesson, som ble valgt 25. juni 2016.

Presidenten har begrenset politisk makt og har for det meste seremonielle oppgaver på vegne av republikken av diplomatisk art og som statsoverhode.

Siste presidentvalg var i juni 2016.

                                     

2. Islands parlament

Islands nasjonalforsamling er Alltinget Alþingi som har 63 representanter som velges i fire års perioder. Alle over 18 år kan stemme ved valget. Statsministeren kan gjennom presidenten når som helst oppløse tinget og skrive ut nyvalg. Det moderne parlamentet ble etablert i 1845 som et rådgivende organ for den danske monarken. Det ble ansett som en fortsettelse av Alltinget som ble etablert i 930, og som varte til 1799.

Det siste alltingsvalget foregikk 12. mai 2007. Den sittende regjeringskoalisjonen, som bestod av Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet fikk ett setes majoritet etter at Fremskrittspartiet nesten hadde halvert sin oppslutning, og valgte å avvikle sitt 12 år gamle samarbeid. Selvstendighetspartiet etablerte en ny koalisjon sammen med sosialdemokratiske Samfylkingin med Haarde sittende som statsminister. Koalisjonen har støtte fra 43 av 63 representanter i Alltinget.

Neste alltingsvalg er planlagt til mai 2011.

                                     

3. Islands politiske partier

Se Politiske partier på Island for en komplett oversikt

Islandsk politikk preges av kontinuitet og stabilitet med det liberal-konservative Sjálfstæðisflokkurinn Selvstændighedpartiet som det fremste statsbærende parti. Partiet har vært størst så lenge republikken har eksistert og har deltatt i de fleste regjeringskonstellasjoner. Nettopp samarbeidet over klassiske partiskiller er et annet kjennetegn ved islandsk politikk.

Etter alltingsvalget 2007 etablerte partiet en ny koalisjon med det sosialdemokratiske Samfylkingin, som ble etablert som en valgallianse i 1998 nettopp for å være en motvekt til Selvstendighetspartiets dominans i islandsk politikk.

Vinstri hreyfingin – grænt framboð Venstrebevægelsen – De Grønne ble opprettet i 1999 av medlemmer i de samme partiene som gikk inn i Samfylkingin, men som ønsket en mer selvstendig utenrikspolitisk linje, som motstand mot NATO og EU, samt med en kraftigere miljøprofil.

Framsóknarflokkurinn Fremskrittspartiet er et sentrumsparti, som norske Senterpartiet anser som sitt islandske søsterparti. Kjernevelgerne bor ikke i Reykjavíkområdet med rundt om i landet og er i hovedsak knyttet til primærnæringene.

Frjálslyndi flokkurinn Liberale ble etablert av utbrytere fra Selvstendighedspartiet, og selv om det ikke ble spådd en lys framtid har partiet klart å skaffe seg alltingsrepresentanter i tre påfølgende valg.



                                     

4. Islands regjering

Regjeringen pekes ut av presidenten etter alltingsvalg, selv om jobben normalt gjøres av lederne for de ulike alltingspartiene etter at valgresultatet er klart. Da sonderes det for å lete fram levedyktige regjeringsalternativ med parlamentarisk grunnlag i Alltinget.

Det er bare når partilederne ikke klarer å enes, at presidenten kan utøve sin makt og selv peke ut regjeringen.

Regjeringene har stort sett alltid vært ulike former for koalisjoner med to eller flere parti. Intet islandsk parti har noen gang fått rent flertall i Alltinget etter etableringen av den islandske republikken.

                                     
  • Jón Ásbjörnsson 1890 - 1966 De fratrådte 31. juli 1952. Islands politiske system Islands statsministre Offisielt nettsted en Presidents of Iceland
  • Falklandsøyenes politiske system er de styrende myndigheter på Falklandsøyene. Den høyeste myndighet innehas av den britiske monarken og utøves av guvernøren
  • torskekrigen mot England på 1970 - tallet. Utdypende artikkel: Islands politiske system Det islandske parlamentet, Alltinget, har 63 representanter som
  • Islands sentralbank islandsk: Seðlabanki Íslands er sentralbanken på Island De har hovedkontor i Islands hovedstad Reykjavík. Island fikk sin uavhengighet
  • Islands historie er kort i forhold til den til mange andre europeiske land, idet den først starter mot slutten av 800 - tallet e.Kr., men også i geologisk
  • oversettelse: Selvstendighetspartiet er et liberalkonservativt politisk parti på Island Partiet ble dannet den 25. mai 1929 ved en sammenslåing av konservative
  • sagaene som den religiøse og politiske leder eller høvding for sitt distrikt som ble kalt for godord goðorð På Island hadde hver niende bonde plikt
  • Nord - Marianene offisielt engelsk Commonwealth of the Northern Mariana Islands offisielt chamorro: Sankattan Siha Na Islas Mariånas er et av de fem
  • Caymanøyene ble formelt skilt fra Jamaica ved The Cayman Islands and Turks and Caicos Islands Act 1958, men øyene fortsatte å være administrert fra Jamaica
  • Island til den europeiske integrasjonen ved at EUs lovgivning også får virkning hos dem, men uten at disse landene er medlemmer av EU. Det politiske fellesskapet