ⓘ Geografi

Finlands geografi

Finland s geografi er forskjellig sammenlignet med de andre nordiske landene. Finland ligger mellom Sverige, Russland og Norge, og havområdene Østersjøen, Bottenvika, Bottenhavet og Finskebukta. Etter Norge og Russland, er Finland det landet i Europa som strekker seg lengst mot nord. Det sørligste punktet i Finland er på 59 grader nord, og det nordligste ligger på 70 grader nord. Omtrent en fjerdedel av arealet og den nordligste tredjedelen av landet ligger nord for Polarsirkelen.

Norges geografi

Norges geografi er en beskrivelse av landet Norge, naturforhold og kultur. Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland Den skandinaviske halvøya, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs Nord-Atlanteren i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island, Grønland og Russland. Kontinentalsokkelen i Skagerak, Nordsjøen, bankene langs kysten ...

Det brasilianske instituttet for geografi og statistikk

Det brasilianske instituttet for geografi og statistikk, vanligvis kjent med akronymet IBGE er et offentlig institutt satt opp av den føderale administrasjonen i Brasil. Instituttet ble opprettet i 1934 som Det nasjonale instituttet for statistikk. Det var først i 1938 at de fikk det nåværende navnet. IBGE har oppgaver tilknyttet naturgeografi, sosialgeografi, demografi og økonomi som også innebærer å gjennomføre folketellinger samt å sammenstille all denne informasjonen. IBGE forsyner deretter de føderale statsmaktene, delstatene og kommunene med denne informasjonen. Informasjonen går ogs ...

Albanias geografi

Albanias geografi preges av to typer landskap. I innlandet preges landskapet av ville fjell, og utover mot kysten endrer dette seg til et slettelandskap. Albania har et totalt areal på 28 750 kilometer. Landet grenser mot Montenegro og Kosovo i nord, Nord-Makedonia i nord og øst, og Hellas i sør og sørøst. Kystlinjen er 362 km lang. Lavlandet i vest møter Adriaterhavet og det strategisk viktige Otrantosundet, der det bare er 100 km over til helen på den italienske "støvelen" og som er grensen mellom Adriaterhavet, Det joniske havet og Middelhavet. Albania har kystlinje mot både Adriaterhav ...

Brasils geografi

Instituto Brasileiro de Geografia e Estatistica har gruppert Brasil inn i 5 store regioner: Nord, Nordøst, Sentralt-Vest, Sørøst og Sør. Geografien vil variere fra en region til en annen.

Kypros’ geografi

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet, etter de italienske øyene Sicilia og Sardinia. Kypros ligger i den østlige delen av Middelhavet, sør for halvøya Anatolia eller den asiatiske delen av det moderne Tyrkia. Derfor regner man geografisk øya som en del av Vest-Asia eller Midtøsten. Øya Kypros er 240 km lang og 100 km bred, og ligger rundt 75 km fra Tyrkia i nord. Andre naboområder er Syria 105 km og Libanon 108 km i øst, Israel 200 km mot sørøst, Egypt 380 km mot sør og Hellas i vest-nordvest (280 km til de små Dodekanisosøyene i Kastellorizo, 400 km til Rhodos, og 800 km til det ...

                                     

ⓘ Geografi

Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda. Ordet geografi kommer fra gresk γη eller γεια som betyr "jord" og "jordsmonn" og γραφειν, med betydningen "å skrive" eller "å beskrive".

Geografi kan deles inn i to undergrener, naturgeografi og samfunnsgeografi. Begge grenene er tverrvitenskapelige, med innslag av for eksempel hydrologi, geologi, klimatologi, sosiologi og matematikk.

I tillegg omfatter det store begrepet geografi: kartografi, geomatikk, GIS, geostatistikk, og geodesi.

                                     

1. Geografiens historie

Den første kjente kulturen som aktivt utviklet geografi som en vitenskap var antikkens Grekenland. For eksempel fortelles det om Anaximander fra Milet at han skal ha vært den første som omkring 550 f.Kr. tegnet et kart over jorden og havet. Herodotos fra Halikarnassos 484–424 f.Kr. skrev et stort antall geografiske tekster. Også Klaudios Ptolemaios cirka 100 til 175 e.Kr. samlet topografisk informasjon og ga ut instruksjoner om hvordan kart burde tegnes. Romerne utviklet senere avanserte kartografiske teknikker da de utforsket nye områder. I middelalderen videreutviklet i første rekke araberne Muhammad al-Idrisi, Ibn Battuta og Ibn Khaldūn teknikkene som var oppfunnet av grekerne og romerne, og utviklet også nye, egne teknikker. I Europa gikk interessen for geografien derimot tilbake. Vitenskapen ble holdt i live i Kina og Orienten.

Først etter Marco Polos oppdagelsesreiser økte geografiinteressen igjen i Europa. De lange oppdagelsesreisene på 1500- og 1600-tallet gjenopplivet interessen for geografien, verden fikk mer detaljerte kart og flere teoretiske idéer. I den såkalte opplysningstiden ble geografi en anerkjent vitenskap. Geografien ble en etablert akademisk disiplin ved universitetene rundt om i Europa blant annet i Paris og Berlin. Flere geografiske foreninger ble stiftet på 1800-tallet, blant annet den franske Société de Géographie i 1821, den britiske Royal Geographical Society i 1830, det russiske geografiske selskap i 1845 og de amerikanske American Geographical Society i 1851 og National Geographic Society i 1888. Flere vitenskapsmenn som Immanuel Kant, Alexander von Humboldt, Carl Ritter og Paul Vidal de la Blache var delaktig i geografiens utvikling fra filosofisk til akademisk disiplin.

George Perkins Marsh 1801–1882 påpekte allerede i 1864 at menneskenes innvirkning på Jorden har betydning for geografien. Élisée Reclus 1830–1905 utviklet sidegrenen sosialgeografi og Albrecht Penck 1859–1945 var avgjørende for etableringen av geomorfologien. På 1900-tallet ble flere deldisipliner introdusert, fordelt på de to hovedgrenene naturgeografi og kulturgeografi.

Siden 1960-tallet blir geografien stadig mer brukt som bakgrunn for politiske beslutninger, for eksempel for by- og landskapsplanlegging eller i miljøspørsmål.

                                     

2. Metoder

Geografene bruker fire beslektede fremgangsmåter:

  • Beskrivende – spesifiserer lokaliseringen av bestemte ting og befolkninger.
  • Systematisk – grupperer geografisk viten inn i kategorier, som kan utforskes globalt
  • Analytisk – spør hvorfor befinner bestemte ting og befolkninger seg i et bestemt geografisk område.
  • Regionalt – undersøker systematiske sammenhenger mellom kategorier for en bestemt region på planeten.
                                     

3. Naturgeografi

Innen naturgeografien studeres fysisk geografi, som behandler bergarter, mark, terrengformer, vann og klima, og biologisk geografi som omhandler organismers geografiske fordeling aover jorden. Se også geofag.

                                     

3.1. Naturgeografi Fysisk geografi

Denne grenen av geografien fokuserer på de naturlige forekomster og utbredelse av biologisk liv og geologisk materiale på jorden. De fysiske geografien gjør bruk av geologi for å forstå mønstre i bergarter, og jordsmonn, og biologi for å forstå utbredelsen og utviklingen av dyre- og planteliv. Den fysiske geografien vil gjerne kartlegge utbredelsen og utviklingen av de ulike elementene, og forstå sammenhengene mellom dem i tid og rom økologisk geografi. Fysisk geografi omfatter også produksjonen av kart og bruken av navigasjon.

atmosfære – halvøy – by – kontinent – ørken – bukt – øy – innsjø – lagune – fjellkjede – hav – slette – elv – dal – økologi – klima – jord – meteorologi

                                     

3.2. Naturgeografi Geomorfologi

Utdypende artikkel: Geomorfologi

Innen geomorfologien studeres jordens landformer og de prosessene som er skapt av disse, slik som forvitring, erosjon og slutningsprosesser og sedimentasjon. Selv ulike landformer, som esker e.l. studeres. Denne retningen er under innflytelse av både geologien og geografien.

                                     

3.3. Naturgeografi Hydrologi

Innen hydrologien studeres forekomster og prosesser i vannet på jorden. Den tidligere betegnelsen hydrografi benyttes i dag kun for kartlegging av hav, sjøer og vassdrag. I Norge studeres de fysiske aspektene av ferskvann innenn emnet hydrologi, og de biologiske og kjemiske aspektene innen limnologien. I andre land er det ofte vanlig at disse vitenskapsgrenene behandles likt.



                                     

3.4. Naturgeografi Oseanografi

Internasjonalt sett er oseanografi en betegnelse på studie av havets geologi, biologi, fysikk og kjemi. I Norden avgrenses emnet ofte til bare å innbefatte de fysiske og kjemiske sammensetningene av havet, som saltholdet og nitrogenets kretsløp.

                                     

3.5. Naturgeografi Glasiologi

Innen glasiologien studeres isbreer og innlandsis, samt egenskaper for snø og is.

                                     

3.6. Naturgeografi Biogeografi

Biogeografien studerer organismers geografiske fordeling rundt om på jorden. Faktorer som påvirker utbredelsen kan for eksempel være naturkatastrofer, kontinentens forflyttinger, fysiske barrierer, havnivåforskjeller, forandringer i klima-, vegetasjons- og terrengforholdene. Andre faktorer er organismenes evne til å tilpasse seg til de rådende miljøforholdene.

                                     

4. Historisk geografi

Denne grenen av geografien forsøker finne ut av de fysiske og kulturelle omstendigheter som har omgitt livet på jorden. De viser hvordan jorden fikk sin overflate, endringer som er skjedd, og hvordan organismer og etter hvert planter og dyr har klart å overleve der. Videreføringen er å kartlegge omstendigheter rundt menneskelig virksomhet.

                                     

5. Kulturgeografi

Kulturgeografi, eller samfunnsgeografi, er den menneskelige eller politiske/kulturelle grenen av geografien fokuserer på de sosiale sammenhengene, de ikke-fysiske aspektene av hvordan verden henger sammen. Det undersøkes hvordan mennesker tilpasser seg til et landområde og til andre mennesker, og de endringer som det tilfører verden. Den kan igjen deles inn i disse hovedområdene: økonomisk geografi, politisk geografi, sosial geografi, økologisk geografi, kartografi og militær geografi.

Liste over stater – nasjon – stat – union – provins – amt – kommune – by – forstad

                                     

6. By- og regional planlegging

Byplanlegging bruker den geografiske vitenskapen for å hjelpe til å bestemme hvordan man skal utvikle eller ikke utvikle et landområde for å oppnå bestemte mål, slik som sikkerhet, skjønnhet, økonomiske muligheter, bevaring av bygninger og naturområder osv. Planleggingen av by- og landområder kan anses som anvendt geografi, selv om det også henter viten fra kunst og historie.