ⓘ Makroøkonomisk politikk

MODAG

MODAG er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi, utviklet i Statistisk sentralbyrå. Modellen benyttes særlig til å utvikle framskrivninger og politikkanalyser for Finansdepartementet, Stortingets finanskomité, offentlige utvalg og for Statistisk sentralbyrås egne analyser. Selve modellen er basert på rundt 4000 ligninger som knytter sammen tilgang og anvendelse av produkter til produksjon og forbruk. Den har rundt 45 produkttyper med forskjellige priser for import, eksport og bruk av produktene i forskjellige deler av økonomien i 30 forskjellige næringer. Modellen er kalibrert med sist ...

Edmund Phelps

Edmund Strother Phelps er en amerikansk økonom. Han er professor ved Columbia University og mottager av Sveriges Riksbanks økonomipris for 2006 "for hans analyser av intertemporale avveininger i makroøkonomisk politikk". Phelps er spesielt kjent for bidragene innenfor mikrogrunnlaget for makroøkonomi, effekter av lønns- og prisforventninger, samt naturlig arbeidsledighet.

NOU 1983:27, Tempoutvalget

NOU 1983: 27 "Petroleumsvirksomhetens framtid" er en norsk offentlig utredning fra et utvalg som ble oppnevnt av regjeringen 5. mars 1982 for å utrede "alle forhold som er av særlig betydning for vurderingen av den framtidige utviklingen av petroleumsvirksomheten." Utvalget overrakte utredningen til Olje- og energidepartementet 20. april 1983. Utvalget ble ledet av Hermod Skånland og ble referert til som både "Utvalget for petroleumsvirksomhetens framtid" og "Tempoutvalget" Kimene til mange av de styrende prinsippene for langsiktig norsk makroøkonomisk politikk og formuesforvaltning – slik ...

Robert Lucas jr.

Robert Emerson Lucas jr. er en amerikansk økonom som jobber ved University of Chicago. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1995 "for å ha utviklet og anvendt hypotesen om rasjonelle forventninger, og dermed forvandlet makroøkonomisk analyse og utdypet forståelsen av den økonomiske politikken". Han har vært en av de mest innflytelsesrike økonomene i USA siden 1970-tallet. Han har lagt mye av grunnlaget for den makroøkonomiske teorien. Han har vært gift to ganger og da han skilte seg med sin første kone Rita Lucas i 1988 hadde de en klaus ...

Erik Brofoss

Erik Brofoss var en norsk økonom og jurist fra Universitetet i Oslo samt politiker. I yngre år var han mest kjent som friidrettsutøver. Han ble tilknyttet London-regjeringen i 1942, og ble finansminister i Einar Gerhardsens første rene Ap-regjering i 1945. Brofoss ble gjerne forbundet med den nye generasjonen samfunnsøkonomer som ønsket økt bruk av planøkonomiske virkemidler og innføring nasjonalregnskap for å unngå gjentakelse av mellomkrigstidens økonomiske kriser. I 1947 overtok han Handels- og skipsfartsdepartementet, et departement han selv foreslo opprettet. Dette statsrådsvervet had ...

Utviklingsøkonomi

Utviklingsøkonomi er en gren innen samfunnsøkonomi som omhandler studiet av økonomien i utviklingsland. En studerer hvordan man skal fremme økonomisk vekst i disse landene ved å forbedre faktorer som helse, utdanning, arbeidsforhold, nasjonal og internasjonal politikk og markedsforhold. I utviklingsøkonomi undersøker en både makroøkonomiske og mikroøkonomiske forhold knyttet til strukturen i utviklingslandenes økonomi. Utviklingsøkonomi kan sies å ha startet med Adam Smiths publisering av Nasjonenes velstand i 1776. Smith forsøkte i denne boken å forklare hvorfor noen land er rike mens and ...

Yuba Raj Khatiwada

Yuba Raj Khatiwada er en nepalsk økonom, som siden 22. mars 2010 har vært sentralbanksjef i Nepals sentralbank. Han er utdannet Intermediate in Arts, Bachelor in Arts og Master in Arts i sosialøkonomi, og Master in Public Administration MPA fra Tribhuvan University i Bhadrapur. I tillegg har han doktorgrad Ph.D. i pengeøkonomi monetary economics fra Delhi-universitetet i 1991. Han underviste også ved Tribhuvan University i 1982-83, og periodevis fra 1992 til 2001. Khatiwada begynte å jobbe i sentralbanken i 1983, som forskningsassistent. Han steg etterhvert i gradene, og ble administrerend ...

Finn E. Kydland

Finn Erling Kydland er en norsk økonom. Han er professor ved University of California, Santa Barbara. Han er også professor II ved Norges handelshøyskole og forsker tilknyttet Federal Reserve Bank of Dallas. Han har også vært professor ved Carnegie Mellon University, forsker tilknyttet Federal Reserve Bank of Cleveland og professor II ved Universitetet i Stavanger. Sammen med Edward C. Prescott ble Kydland i 2004 tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for "sine bidrag til dynamisk makroøkonomisk teori: den økonomiske politikkens tidskonsistens og ko ...

Finansdepartementet (Norge)

Finansdepartementet skal planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne arbeidet med statsbudsjettet, sørge for at det offentlige får inn skatter og avgifter, samt overvåke og utarbeide regler for tilsyn og virksomhet i finansmarkedene. Finansdepartementet ble opprettet 2. mars 1814 av den danske prins Christian Frederik, før Riksforsamlingen på Eidsvoll, som "1ste Departement". Departementet fikk da det viktige ansvaret for ansvar for finans-, regnskaps- og skattesaker. Finansdepartementet er det kanskje mektigste departementet i Norge, fordi de fleste forslag fra andre depar ...

Edward C. Prescott

Edward Christian Prescott er en amerikansk økonom. Han er professor ved Arizona State University, seniorrådgiver ved Federal Reserve Bank of Minneapolis og mottager av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2004, som han deler med nordmannen Finn E. Kydland, for "deres bidrag til dynamisk makroøkonomisk teori: den økonomiske politikkens tidskonsistens og konjunkturenes drivkrefter".

Latvias bank

Latvias bank er sentralbanken i Latvia. Republikken Latvia ble erklært selvstendig 18. november 1918. Noe av det første som ble gjort var å beskrive hvordan finansnæringen skulle se ut, og å definere landets valuta. 7. september 1922 ble sentralbankloven vedtatt, der Latvias bank fikk retten til å utstede landets valuta. Samme år ble den latviske laten innført. Den erstattet den latviske rubelen, slik at 50 rubler tilsvarte 1 lat. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1990–91 ble sentralbankens posisjon bekreftet ved to lover; "Om bankene" og "Om Latvias bank". Disse to lovene ble egentlig ved ...

Sør-Afrikas sentralbank

Sør-Afrikas sentralbank er sentralbanken i Sør-Afrika. Den ble etablert i 1921, og har hovedkontor i Pretoria.

                                     

ⓘ Makroøkonomisk politikk

Makroøkonomisk politikk var tradisjonelt en samlebetegnelse på pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan disse ble benyttet for konjunkturstabilisering. Utviklingen i makroøkonomisk teori med større forsøk på "mikrofundament" har hatt minst to klare konsekvenser for hvordan begrepet "makroøkonomisk politikk" blir benyttet i dag: dels har man vist at mulighetene for kortsiktig konjunkturstabilisering er mindre enn man trodde tidligere og dels har man flyttet fokuset over fra aggregerte størrelser til hvilke økonomiske insentiver individene i samfunnet har, funksjonsmåten til enkeltmarkeder, slik som arbeidsmarkedet, hvordan offentlige og private forsikringsordninger fungerer, osv.

                                     
  • internasjonal handel. Makroøkonomisk politikk er en samlebetegnelse på politikkområder som griper sterkt inn på de makroøkonomiske sammenhenger. I Norge
  • Finansdepartementets arbeid med nasjonalbudsjetter og langtidsprogram. Makroøkonomisk politikk Keynesiansk økonomi Finanspolitikk Riekeles, Haakon 26. januar
  • økonomipris for 2006 for hans analyser av intertemporale avveininger i makroøkonomisk politikk Phelps er spesielt kjent for bidragene innenfor mikrogrunnlaget
  • Kimene til mange av de styrende prinsippene for langsiktig norsk makroøkonomisk politikk og formuesforvaltning slik som opprettelsen av et petroleumsfond
  • Verdensbankens og IMFs strukturtilpasningsprogram. Betingelsene gjaldt makroøkonomisk politikk og førte som regel til privatisering, deregulering, og generelt
  • rasjonelle forventninger, og dermed forvandlet makroøkonomisk analyse og utdypet forståelsen av den økonomiske politikken Han har vært en av de mest innflytelsesrike
  • sentralbanken i 2002, som forsker, og han ledet i denne perioden avdelingen for makroøkonomisk forskning. Fra 2004 til 2005 jobbet han ikke i sentralbanken, men en
  • Finansdepartementet, ikke sentralbanken, skulle ha øverste ledelse for makroøkonomisk planlegging, mens Norges Bank burde til gjengjeld fikk økt innflytelse
  • sjelden vil ha full sysselsetting. Derfor argumenter nykeynesianere at makroøkonomisk stabiliseringspolitikk fra regjeringens ved hjelp av finanspolitikken