ⓘ Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Helge Julius Jakhelln Dyvik

Helge Julius Jakhelln Dyvik er en norsk språkprofessor. Etter cand.mag. fra Universitetet i Bergen i 1972, studerte han gammel- og middelengelsk ved Universitetet i Durham i 1973 og ble mag.art. i nordiske språk i 1976. I 1981 ble han dr.philos. med avhandlingen Grammatikk og empiri teoretisk lingvistikk. I 1987 mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. Han ble i 1983 utnevnt til professor i allmenn lingvistikk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. I 1995 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ...

Kristian Smidt

Kristian Smidt var dr.philos., litteraturhistoriker og tidligere professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 1955 til 1985 og midlertidig ved Universitetet i Tromsø fra 1973 til 1976. Han var sønn av biskop Johannes Smidt. Hans forfatterskap omfatter blant annet Books and men: a short history of English and American literature 1955 Poetry and Belief in the Work of T.S. Eliot 1949 og James Joyce and the Cultic use of Fiction 1955 og flere artikler, gjendiktninger og forord om Shakespeare, blant annet en antologi med nordiske gjendiktninger av Shakespeares sonetter 1964. Essa ...

Svenska Akademien

Svenska Akademien er et svensk språklig-litterært vitenskapelig akademi som ble stiftet den 20. mars 1786 av kong Gustav III. Ettersom det består av atten medlemmer kalles det også uformelt De Aderton. Dets formål er å fremme den svenske litteraturen og det svenske språket. Akademiet deler ut en rekke høythengende priser, og er internasjonalt mest kjent for sin rolle som jury for nobelprisen i litteratur. I Sverige er akademiet også kjent som utgiver av Svenska Akademiens ordbok, den mest anerkjente ordboken over svensk språk. Akademien deler blant annet ut den norsk-svenske Doblougprisen, ...

Tamil (språk)

"Tamil språk" kan også referere til tamiler. Tamil er et dravidisk språk som har sitt kjerneområde i delstaten Tamil Nadu i India og i nordlige og østlige deler av Sri Lanka. Det finnes også store tamilskspråklige folkegrupper i land som Malaysia og Singapore. Før snakket man tamil i India og Pakistan helt til ariske folkeslag kom til India. I 1996 var det tamilske språket det 18. mest utbredte språk i verden, med over 80 millioner brukere verden over. Tamil er et offisielt språk i India, Singapore og Sri Lanka. I India er det et av de 22 offisielt anerkjente "nevnte språk", samt et av sek ...

Ljubiša Rajić

Ljubiša Rajić var en serbisk professor i nordiske språk og litteratur ved Universitetet i Beograd. På slutten av 1990-tallet ble han i Norge kjent som "stemmen fra Beograd". Rajić avla i 1975 hovedfag i nordisk ved Universitetet i Oslo. Senere avla han magistergrad og doktorgrad ved Universitetet i Beograd. Rajić arbeidet med norsk og skandinavisk litteratur og oversatte norske forfattere til serbisk. Under Kosovokrigen ble Rajic kjent for et bredere norsk publikum gjennom intervjuer og innlegg i norske medier. I tre måneder rapporterte han jevnlig sine inntrykk fra Beograd i Dagbladet, in ...

Samiske språk

Samiske språk er en uralsk språkgruppe som brer seg utover det nordlige Skandinavia, nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland. Det er registrert at mellom 20 000 og 30 000 samer snakker de ulike samiske språka. De mest brukte samiske språka i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Antall samer beregnes til å utgjøre i overkant av 100 000 mennesker. Av disse benytter bare ca. 15 % et samisk skriftspråk, og man regner med at kun 30 % av de med samisk bakgrunn kan snakke et samisk språk. De språka som brukes skriftlig i størst grad er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I tillegg a ...

Kjell Ivar Vannebo

Kjell Ivar Vannebo er en norsk språkviter med doktorgrad. Fra 1985 var han professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, med vekt på grammatikk, språknormering, leksikografi. Han er bosatt i Asker. Han ble cand.philol. 1966, og var 1967-70 lektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms universitet. Fra 1970 lektor, seinere førsteamanuensis og dosent, og fra 1985 professor ved Universitetet i Oslo. Dr.philos. 1978 med avhandlingen Tempus og tidsreferanse, tidsdeiksis i norsk. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Utga i 1997 ...

Royal Irish Academy

Royal Irish Academy, basert i Dublin, er et uavhengig, akademisk institutt for hele øya Irland som fremmer studier og fortreffelighet i humanistiske og sosiale vitenskaper, og har for tiden 404 medlemmer, valgt i anerkjennelse av deres vitenskapelige prestasjoner. Akademiet ble etablert i 1785 og gitt kongelig charter i 1786. Fram til slutten av 1800-tallet var akademiet også eieren av hovedsamlingen av nasjonale oldtidsgjenstander. Det bevarte og oppbevarte sin samling av arkeologiske gjenstander og tilsvarende objekter, som omfattet blant annet berømte gjenstander som Tara-brosjen som i ...

Svensk litteratur

Svensk litteratur omfatter all litteratur som er nedtegnet på det svenske språket, og omfatter således også åländsk og finlandssvensk litteratur. Den svenske litteraturen begynner i førkristen tid hvor rundt 2500 runeinnskrifter vitner om en rik kultur og en tapt myte- og sagnlitteratur. Med innførselen av kristendom er det først fra rundt 1100 at skriftlige kilder kan dokumenteres, men det som er bevart er av religiøs litteratur av liten betydning. Fra 1200-tallet finnes det en mystisk-religiøs tradisjon, nedtegnelser av lovverk, og en form for nasjonal historieskrivning på vers i form av ...

Anne Provoost

Anne Provoost er en flamsk-belgisk barne- og ungdomsbokforfatter og forfatter for voksne. Provoost har studert litteratur ved Det katolske universitetet i Leuven. Forfatterskapet preget av at hun nyskaper myter, eventyr og legender, også fra Bibelen. Hun er også kjent for sine årlige brev, stilet til H.C. Andersen, som en replikk til ett av hans eventyr. Anne Provoost er medlem av Det kongelige belgiske akademi for språk og litteratur. I 2007 stilte hun til valg til senatet for partiet Groen. Hun er oversatt til 15 språk, mest kjent og utbredt er Fallet, som har vunnet fem europeiske litte ...

B.S. Ingemann

Bernhard Severin Ingemann var en dansk salmedikter og forfatter av historiske romaner. Ingemann arbeidet ved Sorø Akademi, der han var lektor i dansk språk og litteratur. Bl.a. skrev han Morgensalmer til Brug for Eleverne i Sorøe Academies Skole 1822 og Morgensange for Børn 1837. De mange salmene for barn gjorde ham særlig kjent, bl.a. "Nu titte til hinanden", "I Østen stiger solen op", "Julen har bragt velsignet bud" og "Dejlig er jorden". Kritikeren Georg Brandes sa om Ingemanns sanger: "Hans morgen- og aftensange er uforgængelige". Ingemann mottok et gullhorn på sin 70-års fødselsdag so ...

Krøsus

Krøsus var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia. Han var Lydias siste konge og regjerte fra 560 til 546 f.kr. da Lydia falt for Kyros av Persia. Han opparbeidet enorm rikdom i løpet av disse 14 årene. Han har fått æren av å ha vært den første til å prege mynter i metall som betalingsmiddel, men det er mulig at det var hans far Alyattes som var først ute. Det fortelles at da Kyros tok Krøsus til fange og ønsket å la ham lide døden, fortalte han at filosofen Solon hadde sagt til ham at en person ikke kan kalles lykkelig før han var død. Han hadde syntes den uttalelsen var foraktelig, m ...

                                     

ⓘ Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, vanligvis kalt Det Norske Akademi, er et norsk språklig-litterært vitenskapelig akademi. Akademiet ble grunnlagt i statens æresbolig Grotten i 1953 etter initiativ fra Francis Bull, C.J. Hambro, Sigurd Hoel, Cora Sandel, A.H. Winsnes og Arnulf Øverland, for å arbeide på vitenskapelig og kunstnerisk grunnlag for å ivareta det norske riksmålet og dets litteratur og for å fremme "et fritt og allsidig åndsliv i Norge". Forbildet var de nasjonale språklig-litterære akademiene i andre europeiske land, i første rekke Svenska Akademien og Académie française. Ideen om å etablere et slikt akademi ble opprinnelig lansert av Bjørn Bjørnson i 1913.

Akademiet arbeider dels med språknormering og -veiledning knyttet til riksmål og moderat bokmål, dels med litteratur og har dels et allmennkulturelt formål. Akademimedlemmene velges på livstid på grunnlag av kvalifikasjoner på det vitenskapelige, kunstneriske og/eller språklige felt. Det Norske Akademi eier og utgir Det Norske Akademis ordbok naob.no i samarbeid med Kunnskapsforlaget, fastsetter riksmålsnormeringen som utgis i Riksmålsordlisten, deler ut Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl og har i samarbeid med Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek utgitt litterære klassikere på norsk riksmål. Det Norske Akademi har også vært en sentral aktør i debatten om og normeringen av bokmålet siden 1953, og var representert i det tidligere Norsk språkråd frem til omorganiseringen i 2005. Etter bokmålsreformen i 2005 og senere justeringer regner Det Norske Akademi riksmålet og det moderate bokmålet for å være det samme språket; Helene Uri har uttalt at "i praksis er moderne riksmål og moderat bokmål akkurat det samme". I 2017 vedtok Høyre etter forslag fra programkomiteen ledet av Torbjørn Røe Isaksen å utrede en overføring av ansvaret for den offisielle bokmålsnormeringen til Det Norske Akademi, på bakgrunn av en situasjon der det ikke lenger er nevneverdige forskjeller mellom bokmål og riksmål.

Akademiet ledes av et valgt presidium, som i 2019 består av Nils Heyerdahl preses, Per Qvale visepreses, Karin Gundersen, Øystein Eek og Carina Nilstun.

                                     

1. Historie

Forslaget om å etablere et norsk språklig-litterært akademi etter modell av Svenska Akademien og tilsvarende utenlandske institusjoner ble opprinnelig fremsatt av Nationaltheatrets første sjef Bjørn Bjørnson i 1913. Ideen ble tatt opp tidlig i 1950-årene av en rekke kulturpersonligheter, og etter initiativ fra Francis Bull, C.J. Hambro, Sigurd Hoel, Cora Sandel, A.H. Winsnes og Arnulf Øverland ble Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur etablert 7. mai 1953 i Øverlands hjem, statens æresbolig Grotten i Slottsparken. Bakgrunnen for etableringen var særlig den norske språkstriden og den radikale samnorskpolitikken som den daværende Arbeiderpartiregjeringen førte, som møtte stor motstand og skapte stort engasjement om språklige spørsmål. Akademiet ble grunnlagt for å "skape en stabiliserende faktor i sprogutviklingen og gjenreise respekten for skriftsproget" og "til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge".

I 2004 markerte Akademiet 50-årsjubileet med utgivelsen av diktsamlingen 50 år – 50 dikt. Ved 60-årsjubileet ble utgitt Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål.

                                     

2. Aktiviteter

Det Norske Akademi arbeider dels med språknormering og -veiledning knyttet til riksmål og moderat bokmål, dels med litteratur og har dels et allmennkulturelt formål. Akademiet har siden etableringen hatt et nært forhold til Riksmålsforbundet, som ble grunnlagt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907; forskjellen på de to organisasjonene er at Riksmålsforbundet er en politisk organisasjon som arbeider for riksmål, mens Det Norske Akademi er et vitenskapelig akademi som arbeider med språk- og litteraturspørsmål på et vitenskapelig og kunstnerisk grunnlag.

                                     

2.1. Aktiviteter Normering av riksmålet og engasjement i normeringen av bokmålet

Fra etableringen var utarbeidelsen av riksmålsnormeringen en kjerneoppgave for Det Norske Akademi; denne normeringen var anerkjent som autoritativ av mange språkbrukere, herunder landets største avis, Aftenposten, og av sivilsamfunnsorganisasjoner som Foreldreaksjonen mot samnorsk, og fikk derfor betydelig innflytelse. Ved siden av å utarbeide sin egen normering for riksmål har Det Norske Akademi også alltid engasjert seg i normeringen av bokmål, og i denne sammenhengen var Det Norske Akademi fra 1972 til 2005 representert med to representanter i Norsk språkråd.

I de første tiårene av Det Norske Akademis eksistens var det betydelige forskjeller mellom riksmål og bokmål; det senere fenomenet moderat bokmål eksisterte ikke på denne tiden, ettersom "radikale" og svært nynorsknære former var obligatoriske i bokmål. På riksmål var for eksempel "vann", "bunn", "ravn", "frem", "bro", "mel", "gulv", "fjær", "savne", og bøyningsformer som "boken" og "husene" de eneste formene, mens på bokmål var bare "vatn", "botn", "ramn", "fram", "bru", "mjøl", "golv", "fjør", "sakne", og bøyningsformer som "boka" og "husa", tillatt. På riksmål het det således "vannet nær husene ble dekket av is", mens det på bokmål het "vatnet nær husa blei dekka av is" ; tilsvarende het det på riksmål "skogbunnen ble dekket av dugg", mens det på bokmål het "skaubotnen blei dekka av dogg". Det Norske Akademi og de andre riksmålsorganisasjonene fikk i 1972 gjennomslag i Norsk språkråd for det første "liberaliseringsvedtaket", som innebar at elever kunne bruke sentrale riksmålsformer som nevnt foran i skolearbeid. I 1981 ble det vedtatt en omfattende reform av bokmål som innebar at mange riksmålsord ble tillatt i bokmål. I 1986 vedtok Det Norske Akademi en ny rettskrivning for riksmål som tok inn noen former i riksmålet som til da bare hadde vært tillatt i bokmål. Den siste store reformen av bokmål i 2005 tillot en lang rekke riksmålsformer i bokmålet eksempelvis "hverken", "fingre" og "syv" og strøk samtidig mange samnorskformer ; som følge av dette har forskjellene mellom riksmål og bokmål i dens mest utbredte form blitt så små at Det Norske Akademi og flere språkforskere etter 2005 regner riksmål og moderat bokmål som samme skriftspråk med bare noen få små variasjoner, som i årene som fulgte delvis også har forsvunnet som følge av ytterligere justeringer. Det Norske Akademis daværende visepreses Helene Uri uttalte i 2017 at "moderat bokmål er i alle praktiske henseender det samme som moderne riksmål".

Det Norske Akademis normering av riksmålet kommer til uttrykk i Riksmålsordlisten, som godkjennes av akademiet. Akademiet har tidligere godkjent skolebøker f.eks. André Bjerkes ABC.



                                     

2.2. Aktiviteter Mulig overtagelse av ansvaret for bokmålsnormeringen

Høyres landsmøte vedtok i 2017, etter forslag fra programkomiteen ledet av Torbjørn Røe Isaksen, at regjeringen skal "vurdere om språknormeringen for bokmål og nynorsk skal flyttes ut av Språkrådet" ; Isaksen utdypet forslaget med at han ønsket at Det Norske Akademi skal overta ansvaret for bokmålsnormeringen og viste til at det i de fleste andre europeiske land er lærde, språklig-litterære akademier eller lignende institusjoner som står for dette arbeidet, og ikke myndighetene. Høyre ønsket samtidig å gjøre skillet mellom bokmål og nynorsk tydeligere for å rendyrke hver av målformene og gjøre rettskrivningen for begge mer forutsigelig og konsekvent. Det Norske Akademi ved visepreses Helene Uri ønsket forslaget velkommen, og uttalte samtidig at det riksmålet som Det Norske Akademi allerede normerer i dag i praksis nå er identisk med bokmål i den formen som de aller fleste bokmålsbrukere skriver.

                                     

2.3. Aktiviteter Det Norske Akademis ordbok

Det Norske Akademi overtok i 1981 ansvaret for Norsk Riksmålsordbok og utgav sammen med Kunnskapsforlaget to supplementsbind til dette verket i 1995. Fra slutten av 1990-årene ble Norsk Riksmålsordbok revidert og utvidet, og denne revisjonen dannet grunnlaget for utgivelsen av Det Norske Akademis ordbok NAOB i 2018; denne ordboken dekker eksplisitt både riksmål og bokmål. Norsk Riksmålsordbok og senere Det Norske Akademis ordbok er det mest omfattende og det eneste litterære ordboksverk på norsk. Arbeidet med Det Norske Akademis ordbok startet i den perioden tidligere kulturminister Lars Roar Langslet var akademiets preses.

                                     

2.4. Aktiviteter Litteratur

Akademiet støtter også utgivelsen av klassisk litteratur på riksmål. I samarbeid med Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek utgav Det Norske Akademi bokserien Klassikerbiblioteket og er involvert i utgivelsen av serien Thorleif Dahls kulturbibliotek. Akademiet deler ut Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl. Prisen på kr. 100 000 gis hvert år til en forfatter eller oversetter, og finansieres av Thorleif Dahls kulturbibliotek.



                                     

3. Medlemmer

For en liste over alle nåværende og tidligere avdøde medlemmer, se Liste over medlemmer av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur har for tiden 51 medlemmer, som dekker fagområder som nordisk, tysk, engelsk og fransk litteratur og språk, historie, statsvitenskap, filosofi, teologi, jus, scenekunst og diktekunst.

På samme måte som andre vitenskapelige akademier, slik som Svenska Akademien i Sverige og Det Norske Videnskaps-Akademi i Norge, er akademiet selvsupplerende, slik at nye akademimedlemmer velges på livstid av de eksisterende medlemmene.

Presidium

Akademiets preses og visepreses velges av medlemmene for ett år av gangen. De øvrige medlemmer av presidiet velges for tre år.

Nåværende presidium Liste over preseser
  • 1982–1988 Øistein Parmann
  • 1988–1995 Helge Nordahl
  • 2011– Nils Heyerdahl
  • 1959–1965 A.H. Winsnes
  • 1995–2011 Lars Roar Langslet
  • 1965–1967 Erik Krag
  • 1967–1982 Asbjørn Aarnes
  • 1953–1959 Arnulf Øverland


                                     

4. Eksterne lenker

  • Tale av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i anledning 50-årsjubileet, Nobelinstituttet i Oslo
  • Professor John Ole Askedal: Grunnlaget for Akademiets arbeid
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Norske Akademis ordbok på nett
  • Det Norske Akademi vokter et språk under press kronikk i Aftenposten av Lars Roar Langslet 12. oktober 2004