ⓘ Knud Knudsen

Knud Knudsens plass (Oslo)

Knud Knudsens plass er en plass i Oslo som ligger i strøket St. Hanshaugen ved sydenden av parken med samme navn, der Ullevålsveien og Geitmyrsveien møtes. Ved plassen er holdeplass for buss 37 og 46 samt drosjeholdeplass og en kiosk. Mot parken står en statue laget av Ørnulf Bast. Plassen ble rustet opp fra oktober 2009 til april 2010. Plassen er oppkalt etter riksmålsforkjemperen Knud Knudsen. Før 1962 het plassen St. Hansplassen.

Knud Leonard Knudsen

Knud Leonard Knudsen var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Knudsen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag.

O.F. Knudsen

O.F. Knudsen var litograf, daguerreotypist og fotograf. Han var trolig den første til å framstille et daguerreotypi i Norge og kjent for å ha tatt et berømt portrett av Henrik Wergeland. Dette bildet ble grunnlaget for 100-kronerseddelen med Wergeland. Knudsen ble født og oppvokst i Sande kommune i Vestfold, og var sønn av rittmester og toller Knud Knudsen ca. 1765-1837 og hustru Karen Anne Kirstine Knutsen født Schwencke. Faren ble utnevnt til overtollbetjent i Svelvik og han ble konfirmert i Hurum kirke i 1823. I 1833 søkte han om Staten om et reisestipend til Tyskland og Frankrike for å ...

Knut Knutsen

Knut Knutsen kan være: Knut Knutsen arkitekt – norsk arkitekt Knut Knutsen O.A.S. – norsk reder og velgjører Knut Knutsen norsk musiker – norsk musiker Det kan også være: Knut Knudsen – norsk syklist Knut Knutsen Fiane – nasjonalsosialist Knud Knudsen fotograf – norsk fotograf Knud Knudsen – norsk lærer og språkforsker

Trygve Knudsen

Trygve Kristofer Knudsen var en norsk språkprofessor, filolog, lingvist og en av skaperne til Norsk Riksmålsordbok. Knudsen var også en viktig bidragsgiver til studier av norsk språkhistorie og språkvitenskap. Han ga ut mange bøker om språk og la mye vekt på norsk grammatikk og språkhistorie.

Egil Børre Johnsen

Egil Børre Johnsen er en norsk forfatter og lektor. Han er utdannet dr. philos. Johnsen har skrevet flere fagbøker om norsk språk, litteratur og skole, i tillegg til lærebøker for den videregående skolen. I boken Det store bondefangeriet 1981 tok han et oppgjør med norskfaget i skolen, og var senere redaktør for trebindsverket Vårt eget språk. Han har også bl.a. utgitt biografier om Nordahl Rolfsen og Knud Knudsen. I 2006 fikk han Riksmålsforbundets litteraturpris for biografien Unorsk og norsk over Knud Knudsen, som regnes som riksmålets og bokmålets far.

Christen Knudsen

Denne artikkelen omtaler Christen Knudsen født i 1813, for hans barnebarn av samme navn, se Christen Knudsen 1873. Christen Knudsen var en norsk skipsreder og stamfar for slekten Knudsen fra Saltrød.

Knudsen (slekt fra Saltrød)

Knudsen er en norsk slekt som stammer fra gården Saltrød ved Arendal. Slektsmedlemmer har siden 1800-tallet vært kjent som skipsredere, godseiere og politikere. Slektens mest kjente medlem er statsminister Gunnar Knudsen. Slektsmedlemmer har bl.a. eid Borgestad gård og Frednes.

Bymålslaget

Bymålslaget er en norsk språkforening dannet i 1902. Laget oppstod da Det norske Samlaget ble delt i to: Landsmålslaget og Bymålslaget. Årsaken til dette var at Samlaget utviklet seg til i hovedsak å bli talsorgan for landsmålet. Bymålslaget ble i praksis en selvstendig organisasjon. I 1972 ble samarbeidet tatt opp igjen idet Bymålslaget begynte å utgi sine publikasjoner på Det Norske Samlaget. Dette samarbeidet varte fram til 2010 da laget skiftet til Novus forlag. Bymålslaget ønsket å utvikle norsk språk ved å justere det danske bokmålet i samsvar med talemålet i de norske byene. Knud Kn ...

Christian Holtermann Knudsen

Christian Holtermann Knudsen var en norsk typograf, redaktør og politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i Kristiania fra 1884. Han gikk aktivt inn i fagbevegelsen for trykkeriarbeiderne i 1872, og grunnla både forløperen til LO i 1882, forløperen til Arbeiderbladet i 1884, videre Den socialdemokratiske Forening i 1885, og Det forenede norske Arbeiderparti i 1887. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i Oslo Arbeidersamfunn, denne foreningen meldte overgang fra Venstre til Det norske Arbeiderparti i ...

Carl Knudsen

Carl Knudsen var en norsk reder, forretningsmann, lokalpolitiker og skipsfører fra Lillesand. Carl Knudsen var sønn av båtbygger Knud Thorsen fra Fjære i Grimstad. Knudsen drev eget rederi, forretning og dampskipseksepedisjon i byen. Før han gikk i land, var Knudsen skipsfører på skipene til O&P Knudsen. Dette selskapet var eid av Carls brødre, Ole og Peder.

Olaf Knudsen

Olaf Knudsen også kalt Wergelandsønnen var en norsk lærer, hagebruker og foregangsmann for skolehagebevegelsen i Norge.

Karjol

Karjol er et tohjult hestekjøretøy til persontransport. Den rommet en eller to passasjerer og ble trukket av en hest. Den hadde en skvettskjerm foran til vern mot sprut og hestelort, plass til reisekiste eller lignende bak, og en polstret benk som vendte forover for passasjerene. Den var ofte utstyrt med nedfellbar kalesje for passasjerene. Konstruksjonen var lett og hjulene store, for å gjøre farten høyest mulig. Karjolen ble brukt av skyssbønder og postbønder til transport av øvrighetspersoner og andre som skulle ut å reise. Postsendinger som var for store til gå i en sadelsekk ble ofte ...

                                     

ⓘ Knud Knudsen

For andre ved samme eller liknende navn, se Knut Knutsen

Knud Knudsen var norsklærer og språkforsker. Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål og riksmål, og han kalles derfor ofte "bokmålets far". Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper for fornorsking kom imidlertid først i 1907.

Knud Knudsen brant for at Norge skulle få et skriftspråk som var forskjellig fra dansk. Som lærer så han daglig hvor slitsomt det var for elevene å streve med dansk skriftspråk når de skulle lære seg å lese og skrive. Han mente løsningen ikke var å konstruere et nytt språk, men å revidere det som var i bruk, slik at det samsvarte med måten elevene snakket på.

Han ønsket å gradvis fornorske det dansk-norske språket til et eget norsk språk, basert på byfolkets og middelklassens dagligtale, og gav ut en tospråklig ordbok Unorsk og norsk i 1881. Knudsen gjorde imidlertid mer enn å liste opp alle de ordene han ikke likte, og det er det øvrige arbeidet som har resultert i den målformen som først ble kalt riksmål og som i dag kalles bokmål.

Den språknormen Knudsen lanserte, fikk stor betydning for våre største diktere. Både Ibsen og Bjørnson var enige med Knudsen, og begge fulgte hans råd når de skrev. Knudsen var redd for raske og store endringer, mente det var bedre å arbeide sakte og forsiktig, og at Aasen og landsmålstilhengerne var for brå i vendingen. Det første offisielle vedtaket for norsk rettskriving ble gjort i 1862. Det var en godkjenning av de tre første punktene i Knudsens forslag fra 1845:

  • Fjerne stumme e -er.
  • Fjern dobbeltskriving av lange vokaler.
  • I tillegg ble det vedtatt å avskaffe ph for f.
  • Fjern c, ch eller q for lyden k.
                                     

1. Oppvekst

Knud Knudsen vokste opp på en husmannsplass ved Tvedestrand sammen med sine foreldre, husmann Knud Reiersen 1758–1836 og Marte Stiansdatter, og sine tre søsken, Mari Knudsdatter 1809-1847, Rejer Knudsen 1814-1847 og Stian Knudsen 1818-?. Faren var i tillegg omgangsskolelærer, og dette yrket så ut til å interessere Knudsen, for allerede som 12-åring ble han satt til å lære andre ungdommer å lese. Han leste også en del på egen hånd og kom etter hvert inn på middelskolen i Arendal. Etter endt studium fikk han studieplass på et gymnas i Kristiania, hvor han avla lektoreksamen i 1840. Han fikk jobb som adjunkt i Drammen hvor han bodde i seks år, før han fikk en adjunktstilling og senere overlærerstilling ved katedralskolen i Kristiania. Her ble han til han sluttet i skolen i 1880.

                                     

2. De klassiske språkfagene

Kort etter at Knudsen begynte som lærer, opplevde han de klassiske språkene latin og gresk som en unødvendighet i skolen og startet en kampanje mot dem til fordel for morsmålet som hovedfag. Sammen med Alexander Kielland har han nok mye av ansvaret for at de klassiske språkene gradvis forsvant fra den høyere skolen.

                                     

3. Ortofoni

Som morsmålslærer så Knudsen at elevene hadde store vansker med å skrive dansk skriftspråk som skilte seg sterkt fra deres eget talespråk. Praktisk som han var, mente han derfor at skriftspråket burde endres, så det samsvarte bedre med norsk tale. Han gikk raskt inn for ortofoni, at ord skulle skrives så lik uttalen som mulig. Dette var også hovedsynet til den danske språkforskeren Rasmus Rask. Ortofoni går ut på at hver bokstav bør gjengi bare én språklyd, og hver språklyd gjengis med bare én bokstav. Denne læren er grunnlaget for Knudsens første språkartikkel som han gav ut i 1845, Om lydene, Lydtegnene og Rettskrivningen i det norske Sprog.

Artikkelen inneholder essensen av Knudsens videre språkarbeid og språkideologi, som han uttrykker slik i Livsminner: ".bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder." Knudsen ville omforme det danske skriftspråket på basis av "de Dannedes Tale", dvs. byfolks alminnelige dagligtale, som han selv hadde stor kjennskap til. Han hevdet at elevene ville lære den nye rettskrivningen på en fjerdedel av den tida de den gang brukte, og som han sa: "hvor mange Skolepenge sparte da ikke Forældrene?"



                                     

4. Reformer

Knudsen skrev i løpet av sin tid som lærer en rekke språkartikler, der han la fram sitt språksyn og drøftet eventuelle endringer han mente burde gjennomføres. Han stilte seg ikke fiendtlig til Ivar Aasen og hans landsmål, men hadde liten tro på at hans ide kunne gjennomføres i praksis. Knudsen var tilhenger av en langsom og gradvis endring av skriftspråket, selv om han avsluttet en stor artikkel i 1850 med at "Disse to Veje til et virkelig norsk Sprog er forresten kun forskjellige hvad Udgangspunkt og den første Strækning angår; siden løber de uden tvivl sammen." Knudsen åpnet med disse ord også debatten om en sammenslåing av de to skriftspråkene - et "samnorsk".

I 1862 ble den første rettskrivingsreformen gjennomført – etter forslag fra Knudsen. Denne gikk i hovedsak ut på å fjerne stumme bokstaver: Miil ble til "Mil", Huus til "Hus", troe til "tro". Fremmedord ble også forenklet; for eksempel ble Philosoph til "filosof". I 1867 gav Knudsen ut boka Det norske målstræv hvor han utredet sitt språkprogram og understreket at han ville gå gradvis frem i motsetning til landsmålets fremgangsmåte. Han begynte nå å føle seg mer i konkurransetilstand med landsmålet, en følelse som ikke ble mildnet av vedtaket i 1885 om å jamstille landsmålet med "bogsproget". Samme år fikk imidlertid også Jonathan Aars innført rettskrivningsregler fra sin bok Retskrivningsregler til skolebruk som norm for dansknorskens skrivemåte. Aars var Knudsens elev og meningsfelle, og hans arbeider baserte seg mye på Knudsens språklige idealer.

Det skyldes mye Knudsens innsats at det i 1887 ble vedtatt at man ikke lenger skulle bruke skriftspråksuttalen, men den "ukunstlede dagligtale" på skolene.

                                     

5. Ord og ånd

Knud Knudsens nasjonale og pedagogiske ideer kom til syne også når det gjaldt ordforråd. Blant annet i boken Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning, der han foreslo hundrevis av nye fremmedord. Disse hentet han fra folkemålet, eller muligens fant han dem opp selv. Langt fra alle har blitt tatt i bruk i skriftspråket, men noen er blitt vanlige: "hundreår", "ordskifte" i stedet for "diskusjon", "særkjenne" i stedet for "karakteristikon", "bakstrev", "tonelag" med flere.

Knud Knudsen var en kampånd som brukte sin tid og sine krefter for den saken han hadde gjort til sin. Han møtte mye motgang, men fikk også stor støtte. På sin 80-årsdag ble han hyllet av blant andre Bjørnson og Ibsen. Ibsen skal ha uttalt at Knudsen hadde gitt ham en "sproglig vækkelse". Bjørnson deltok aktivt i Knudsens arbeid, og gikk kraftig ut både mot de som motarbeidet fornorsking, og mot landsmålets forkjempere. Senere forlot Bjørnson likevel fornorskingslinjen og gikk i stedet inn for et konservativt riksmål.

Knudsens utrettelige arbeid førte til resultater på mange forskjellige områder. I sine siste år bidro han til å forberede loven av 1896 om høyere skoler, en lov som sammenfalt med hans ideer både når det gjaldt morsmålsundervisning og de moderne språks plass i forhold til de klassiske. Hans hovedsak var imidlertid alltid "målstrevet", og det var han som la det første teoretiske grunnlag for arbeidet med fornorsking og folkeliggjøring av det tradisjonelle skriftspråket. Både når det gjelder uttale og rettskrivning, er det hans hovedregler som senere har vært fulgt. Den endelige seier for Knudsens prinsipper kom imidlertid etter hans død, i 1907, med rettskrivningsreformen. Her ble både lyd- og formverk forandret ut fra de retningslinjer han hadde trukket opp. Reformen ble gjennomført av folk som regnet seg som Knudsens tilhengere og elever.

Selv om han nok på enkelte områder tok feil om språkutviklingen, for eksempel i sin kampanje for bokstaven æ, virker han likevel klarsynt, noe som særlig kan sees i hans siste skrifter som har et unektelig moderne preg, og hans program peker videre. I Hvem skal vinne? antyder han forandringer som ville fjerne noen av de vesentligste motsetninger, både mellom skrevet og talt språk i Norge, og mellom de to offisielle målformene. Knud Knudsen var selve drivkraften bak fornorskingen av riksmålet, og derfor også nøkkelpersonen bak moderne bokmål.

Da han døde, gav han en gave i form av et legat til videreføring av sitt arbeide. Denne arven forvaltes av Bymålslaget. Pengene brukes til å gi ut Knudsens egne skrifter, samt støtte annet arbeid som er i samsvar med det språkpolitiske programmet hans. Bymålslaget og Oslo katedralskole har satt opp en minnesten over ham på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

                                     

6. Knudsens språkforslag, noen eksempler

  • avskaffelse av g for v i ord.
  • Avskaffelse av stum e faa i stedet for faae.
  • Avskaffelse av dobbeltskrivning av lange vokaler "Hus" i stedet for Huus, "ren" i stedet for reen.


                                     

7. Verk

  • Af maalstriden 1881
  • Tyskhet i norsk og dansk 1888.
  • Nogle spraak- og skolespörgsmaal 1869
  • Det norske maal-stræv 1867
  • Unorsk og norsk eller fremmede ords avlösning, 1879–1881
  • Haandbog i dansk-norsk sproglære, 1856
  • Latinskole uten latin 1884
  • Er norsk det samme som dansk? 1862
  • Den landsgyldige norske uttale 1876
  • Norsk maalvekst fra 1852 å regne 1894
  • Hvem skal vinne? 1886
  • Modersmaalet som skolefag 1864
  • Norsk blandkorn 3 samlinger, 1882–1885
                                     

8. Eksterne lenker

  • Knud Knudsen – riksmålets fader, bokmålets bestefar, artikkel av Einar Lundeby i Språknytt
  • Språkmannen Knud Knudsen, artikkel hos Norgeshistorie.no
  • Anmeldelse av Egil Børre Johnsens bok om Knud Knudsen i Maal og Minne 2007
  • Finn-Erik Vinje Målstrev og ungkarsliv 20.07.2011
  • Knud Knudsen og Ivar Aasen – jamlikar og motpolar, artikkel av Arne Torp i Språknytt
  • Om minnesteinen, Anders Langangens hjemmeside Arkivert 5. desember 2020 hos Wayback Machine.