ⓘ Vestlandsk

Vestlandsk fjordfe

Vestlandsk fjordfe er den opprinnelige kurasen på vestlandet fra Hordaland til Nordmøre. Den ble anerkjent som rase på 1890-tallet, og det ble ført stambok over rasen fram til 1920. På starten av 1900-tallet prøvde man å lage lokale underraser av fjordfeet. Hver region skulle avle på en spesifikk farge og hornanlegg. Dette gikk man imidlertid bort i fra, da populasjonene ble for små. Det som kjennetegner rasen i dag er derfor stor variasjon i farge, størrelse og hornanlegg. De fleste dyra er imidlertid mellom 400 og 500 kg. Vestlandsk raudkolle og vestlandsk fjordfe ble i 1947 slått sammen ...

Vestlandsk raudkolle

Vestlandsk raudkolle er et resultat av krysning av lyngdalsfeet og feet i Rogaland. Analyse av arvematerialet viser at raudkollen ikke er beslektet med de andre nordiske kurasene. Raudkolla ble slått sammen med rasen vestlandsk fjordfe i 1947. Da man startet arbeidet med å revitalisere de gamle storferasene i Norge, besluttet man imidlertid å igjen skille fjordfeet og raudkolla. Det var i 2007 ca. 350 registrerte dyr. Det formidles sæd fra raudkolleokser gjennom GENO. Norsk Landbruksmuseum har avtale om bevaringsbesetning for rasen ved Jærmuseet tre kyr pluss påsett og ved Lyngheisenteret ...

Vestlandske Tidende

Vestlandske Tidende var en konservativ avis som kom ut i Arendal i Aust-Agder fra 1832 til 1973. Etableringen i 1832 gjør den til Arendals eldste avis. Den ble utgitt som dagsavis fra 1892. Avisen utkom som Den vestlandske Tidende 1832–1895, som Vestlandske Tidende 1895–1966 og som Sørlandske Tidende 1966–1973. 1. juli 1973 ble Sørlandske Tidende slått sammen med Christianssands Tidende fra Kristiansand. Avisen fortsatte under navnet Sørlandske Tidende. Utgiverstedet ble lagt til Kristiansand. Avisen innstilte sin virksomhet i 1975. Siste nummer kom 4. oktober 1975.

Vestlandske Petroleumskompani

Vestlandske Petroleumskompani A/S, også skrevet Vestlandske Petroleumscompagni og forkortet VPC, var et norsk aksjeselskap som importerte og solgte petroleumsprodukter fra 1891 til 1953. Selskapet var deleid av det amerikanske oljeselskapet Standard Oil Company N.J. I 1953 fusjonerte Vestlandske Petroleumskompani med Østlandske Petroleumscompagni og dannet A/S Norske Esso.

Vestlandske hovedvei

Vestlandske hovedvei, senere Sørlandske hovedvei, var det opprinnelige navnet på hovedferdselsåren mellom Christiania og Stavanger. Hovedveien fra Stathelle til Stavanger ble opparbeidet første gang som kjørevei på begynnelsen av 1800-tallet. Den var planlagt og tilrettelagt for posten, embetsmenn og militærvesenet. Tidlig på 1900-tallet skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei, og i 1928 fikk den veinummeret riksvei 40. Hovedveien fulgte stort sett dagens stamveirute mellom Oslo og Flekkefjord, men mellom Flekkefjord og Stavanger fulgte den dagens fylkesvei 44 langs kysten og over Jæren ...

KODE 1

KODE 1, tidligere Vestlandske kunstindustrimuseum, er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Det ble grunnlagt i 1887 etter initiativ fra Johan Bøgh. Bøgh var direktør ved museet fram til 1931. Museet flyttet i 1896 inn i "Den permanente utstillingsbygning". Permanenten er en monumental bygning i nyrenessanse, tegnet av arkitekt Henry Bertram Bucher. Bygningen holdt på gå med i Bergensbrannen i 1916, men ble reddet. Samlingene omfatter kunsthåndverk fra de siste 500 år, eldre lokale arbeider i sølv, møbler, glass, porselen, og tekstiler. Museet mottok ved åpningen store gaver fra kjøpmann C. Sun ...

                                     

ⓘ Vestlandsk

Vestlandsk eller vestlandske dialekter er en samlebetegnelse for de dialektene som blir snakket på Vestlandet i området fra Romsdal i nord til Agder i sør. Disse dialektene kan en videre dele inn i nordvestlandske dialekter, sørvestlandske dialekter og sørlandske dialekter.

                                     

1. Underinndelinger

  • Sunnmørsdialekt
  • Jølstramål
  • Nordvestlandske dialekter har e-infinitiv, og strekker seg fra det midtre Sogn og Fjordane til Romsdal. Av disse kan man nevne
  • Romsdalsdialekt
  • Strilamål
  • Bergensk, haugesundsk, stavangersk: disse er bymål og de har sterke forenklinger, noe som er typisk for alle bydialekter, men de stammer opprinnelig fra dialektene i nærområdet, og har mye til felles med dem.
  • Jærsk
  • Sørvestlandske dialekter har a-infinitiv, og strekker seg fra indre Sogn og Fjordane, gjennom Hordaland og Rogaland og til deler av Vest-Agder. Av disse kan man nevne
  • Sørlandske dialekter har bløte konsonanter, skarre-r og a-endelser, og snakkes i Agder og deler av Telemark.