ⓘ Nynorsk i grunnskolen

Skålevik skule

Skålevik skule er en offentlig grunnskole i Øygarden kommune i Vestland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er nynorsk og 100 % av elevene har denne målformen 2011.

Sagstad skule

Skolen sto uten gymsal inntil 1970, da den både fikk gymsal og svømmehall; frem til da skal mesteparten av gymtimene ha foregått utendørs. I dag blir svømmehallen benyttet som lager. Elevtallet begynte å vokse på 70-tallet, med knappe 100 elever i 1970 til dagens ca. 260. Elevveksten har medført mange utbygninger av skolen, seneste utbygging blir nå iverksatt. Skolen ble også utbygd i 1996, da seksåringene skulle begynne i grunnskolen. Ved starten av skoleåret 2010/2011 ble Flatøy skule nedlagt, noe som medførte at de drøyt 50 elevene fra Flatøy skule ble flyttet til Sagstad.

Misje skule

Misje skule er en offentlig grunnskole i Øygarden kommune i Vestland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er nynorsk og 100 % av elevene har denne målformen 2011.

Tranevågen ungdomsskule

Tranevågen ungdomsskule er en offentlig ungdomsskole i Øygarden kommune i Vestland, beliggende sentralt på Ågotnes. Skolen tar imot elever fra 8. til 10. trinn, fra vestre og nordlige deler av kommunen. Skolens hovedmålform er nynorsk, men bare 27 % av elevene har nynorsk som målform 2020. Skolen ble tatt i bruk høsten 2010.

Tellnes skule

Tellnes skule var en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er Nynorsk og 100% av elevene har denne målformen 2011. Skolen ble vedtatt nedlagt sommer 2018.

Syltøy oppveksttun

Syltøy oppveksttun, senere Syltøy skule, var en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tok imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform var Nynorsk og 100 prosent av elevene hadde denne målformen per 2011. Skolen ble lagt ned i 2013.

Trengereid skule

Trengereid skule er en kommunal barneskole fra 1896 på Trengereid i Arna bydel i Bergen. Skolen er fådelt med én klasse på 1 4. trinn og én klasse på 5 7. trinn. Skolen ble utvidet i 1949 og i 1984, og har plass til 45 elever. Skolens hovedmålform er nynorsk, og nynorskandelen er 44 %. I januar 2014 fikk skolen en egen barnehage i det gamle rehabiliterte menighetshuset, og tilrettelagt nye uteområder. Skolen og barnehagen utgjør til sammen Trengereid oppveksttun.

Brattholmen skule

Brattholmen skule er en offentlig barneskole i Øygarden kommune i Vestland, beliggende sørvest på Litlesotra øst i kommunen. Skolen er blant kommunens større, og tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er nynorsk, men nynorskandelen blant elevene er synkende og ligger på 27% 2020.

Fjell ungdomsskule

Fjell ungdomsskule er en offentlig grunnskole i Øygarden kommune i Vestland, beliggende på Bildøy sentralt på Straume. Skolen er den ene av fire offentlige ungdomsskoler i kommunen, hvorav de andre ligger i Øygarden, Sund og den siste på Ågotnes. Skolen tar imot elever fra 8. til 10. trinn fra følgende barneskoler; Kolltveit, Foldnes, Brattholmen, Hjelteryggen og Knappskog. Skolens hovedmålform er nynorsk, men andelen nynorskelever er raskt avtagende og ligger på 11% 2011. Skolen ble tatt i bruk høsten 1969.

Garnes skole

Garnes skole er en kommunal barneskole på Garnes i Arna bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1960, arkitekt var Sonja Christie, og fikk en utvidelse i 2006 som tilsvarer halve skolen. Den er med dette dimensjonert for 300 elever, men skal etter bystyrevedtak utvides noe mer. Skolens hovedmålform er nynorsk, men 82 prosent av elevene har bokmål som hovedmål 2020/2021. Skolebygget er nabo til Bjørnarhallen og tvers over veien ligger Garnes ungdomsskole og Arna videregående skole på Garnes. Garnes kunstgressbane ligger ved siden av skolen. Arkivet etter skolen oppbevares ved Bergen Byarkiv. ...

Ytre Arna skole

Ytre Arna skole er en kommunal barneskole i Ytre Arna i Arna bydel i Bergen, med plass til 500 elever. Tidligere hadde skolen også ungdomstrinn, men dette ble overført til Garnes ungdomsskole i 2018. Samtidig ble Haugland barneskole lagt ned, og elevene overført til Ytre Arna skole. Skolens hovedmålform er nynorsk, men 73 % av elevene har bokmål som hovedmål 2018/2019. Skolen ble etablert av Arne Fabrikker i 1879, like ovenfor Ytre Arna kirke, og hadde fra starten tre klasser. Det ble tidlig klart at skolen måtte utvides, og 4. april 1956 flyttet skolen inn i nytt bygg på nordsiden av Ytre ...

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er et norsk statlig kompetansesenter for skolen. Senteret ble opprettet i Bergen i 2014, og hadde tidligere kortnavnet Folkehelsesenteret. Senteret har som mål å formidle sammenhengen mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider og fysisk aktivitet. Det skal gi råd i fagene mat og helse og kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. Senteret er en del av Institutt for idrett, kosthald og naturfag, Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet tidliger ...

                                     

ⓘ Nynorsk i grunnskolen

Nynorsk i grunnskolen refererer til antallet norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, oppgitt etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2012. I henhold til Statistisk sentralbyrå har antallet elever med nynorsk som hovedmål siden år 2000 gått ned fra 88 400 til 74 179, mens andelen har sunket fra 14.9 % til 11.67 %. Andelen er nå den laveste siden 1908.

Rundt andre verdenskrig var det betydelige nynorskandeler i 14 av de daværende 20 fylkene fylkene, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen eget fylke til 1972 og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker.

Ikke i et eneste fylke er nynorskelevene i flertall. Sogn og fjordane hadde flertall av nynorskelever før sammenslåingen med Hordaland. Det var da det siste og eneste fylket med nynorskflertall.

Skoleåret 2020/21 er det i nynorskelever i sju av landets elve fylker. Det er desidert flest i de tre Vestlandsfylkene hvor over 90 % av dem finnes. Møre og Romsdal og Vestland har størst andel, med nesten halvparten av elevene. Andelen er noe lavere i Rogaland med 22.3 %. Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i de mest usentrale delene av fylkene på sør og østlandet. Innlandet 8.1 % Vestfold og Telemark 3.7 %, Agder 3.5 % og Viken 0.3 % har alle nyorske skolekretser, i øvrige fylker er det bare enkeltelever som har nynorsk.

                                     

1. Oversikt 2020

Totaltallet inkluderer elever ved internasjonale skoler i Norge. De har skolens språk som førstemål f.eks engelsk, fransk eller tysk og norsk som andremål, hvorav alle har bokmål. Disse skolene har nesten 6 000 elever, også endel norske er elever ved disse skolene. Statistikken inkluderer ikke de norske skolene i utlandet, de hadde i skoleåret 2020/21 451 bokmålselever og 4 nynorskelever.

                                     

2. Nynorskandel på forskjellige klassetrinn

I skoleåret 2020/21 er nynorskandel slik på de forskjellige klassetrinnene.

Selvom litt statistisk variasjon og tilfeldigheter ikke gjør fordelingen perfekt hvert år er det en klar trent man kan se hvert eneste år. 6. klasse har den høyeste andelen nynorsk. Klassene under 6. klasse vil ha litt lavere andel for hvert trinnn, dette fordi litt færre starter med nynorsk for hvert år. Fra 7. klasse har elevene lov til å velge målform selv, da synker nynorskandelen fordi mange av de som er tvunget til nynorsk mot sin og foreldrenes vilje bytter til bokmål. Fordi mange ikke informeres om sin rett til å bytte skjer byttet gradvis i løpet av 7-10 trinn slik at 10. trinn nesten alltid har den laveste andelen med nynorsk.

Rundt halvparten av de som går ut av 10. klasse med nynorsk bytter til bokmål på videregående, og rundt halvparten av de som går ut av videregående med nynorsk bytter til bokmål ved høyere studier.