ⓘ Epigrafikk

Romersk Britannia

Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr. Romerne refererte selv til provinsen som Britannia. Før romerne invaderte hadde jernalderens Britannia allerede kulturelle og økonomiske forbindelser med det kontinentale Europa, men romerne introduserte ny utvikling og nye teknologier innen jordbruk, urbanisering, industri og arkitektur, og etterlot en arv som fortsatt er tilstedeværende i dag. De historiske nedtegnelser og dokumentasjon fra før og under invasjonen er sparsommelige selv romersk ...

Li Qingzhao

Li Qingzhao var en kinesisk kvinnelig poet under Song-dynastiet. Hun anses som en av de fremste kinesiskspråkige diktere gjennom tidene. Qingzhao kom fra en familie av lærde statlige tjenestemenn. Hennes far var en venn av Su Shi, en kinesisk embedsmann, poet, forfatter, musiker og kalligraf under Song-dynastiet. I 1101 giftet hun seg med Zhao Mingcheng, og paret flyttet til hovedstaden Kaifeng. Med ham delte hun sin interesse for kunstsamling, kalligrafi og epigrafikk med. Paret tapte det meste av sitt gods da de flyktet unna ved det nordlige Songimperiets sammenbrudd. Etter at Zhao døde ...

Cecil Bendall

Cecil Bendall var en britisk indolog. Bendall foretok reiser i 1884–85 og 1899 i Nord-India og Nepal som fikk betydning for den indiske arkeologien og epigrafikken. Han var bibliotekar ved British museum fra 1882 til 1898 og i tillegg professor i sanskrit i London 1885–1903 og i Cambridge 1903–06. Bendall utga de betydelige arbeidene Catalogue of the Buddhist Sanskit manuscripts in the University library, Cambridge, og A journey of literary an archaeological research in Nepal and Northern India 1886.

Li Xueqin

Li Xueqin var en kinesisk historiker og sinolog. Han var direktør for Det kinesiske akademi for samfunnsvitenskaps institutt for historie i Beijing, leder for forskningsinstituttet for ånds- og kulturvitenskaper ved Tsinghua-universitetet, direktør for instituttet for internasjonal sinologi, leder for den kinesiske forening for før-Qin-tidens historie, og direktør for prosjektet for utforskning av de eldste kinesiske sivilisasjoner, kjent som Periodiseringsprosjektet for Xia-, Shang- og Zhou-dynastiene. Li arbeidet med kinesisk epigrafikk, arkeologi og historie, også idehistorie. En utgave ...

Andreas Alföldi

Andreas Alföldi var en ungarsk historiker, epigrafiker, numismatiker og arkeolog. Han var en av de mest produktive historikerne innenfor antikken på 1900-tallet.

Mayakulturen

"Maya" er også et kvinnenavn og en programvare. Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer. Mayakulturen ble etablert i løpet av den førklassiske perioden, i henhold til mesoamerikansk kronologi, men mange mayabyer oppnådde sitt fremste utviklingstrinn i løpet av den klassiske perioden og fortsatte gjennom den postklassiske perioden inntil ankomsten av de spanske erobrerne. Mayasivilisasjonen deler mange ...

James Henry Breasted

James Henry Breasted var en amerikansk arkeolog og historiker. Han ble utdannet ved North Central College, Chicago Theological Seminary, Yale University og Universität Berlin. Breasted var den første amerikaner som tok doktorgrad i egyptologi

Charles Simon Clermont-Ganneau

Han ble i 1867 sekretær og dragoman tolk ved det franske konsulat i Jerusalem. Clermont-Ganneau innla seg her stor fortjeneste ved å oppdage, utgi og tolke den berømte Mesa-innskriften fra Dhiban i Moabitterlandet; hans oversettelse i Revue Archéologique 1870 var av høy kvalitet. I 1871 oppdaget han i Jerusalem en advarselsinnskrift som hadde hengt på balustraden utenfor det andre tempelet i Jerusalem. Innskriften var på gammelgresk, og advarte hedninger mot å betre tempelgrunnen. Det stod at dersom de trosset forbudet og likevel gikk inn, ville de bli straffet med døden om de ble tatt. Ta ...

Harappa

Harappa er et arkeologisk sted i Punjab i nordøstlige Pakistan, rundt 35 km vest for Sahiwal. Stedet har sitt navn fra en moderne landsby som lokalisert i nærheten av det tidligere løpet for elven Ravi. Den nåværende landsbyen Harappa ligger 6 km fra oldtidens bosetning. Selv om dagens Harappa har en jernbanestasjon etterlatt fra britisk tid, er den i dag kun en liten landsby ved et veikryss med rundt 15 000 innbyggere. Stedet for oldtidens by inneholder ruinene av befestet by fra bronsealderen som var en del av det som kalles for Grav H-kulturen og Induskulturen, sentret i provinsen Sind ...

Den britiske skole i Athen

Den britiske skole i Athen ; gresk: Βρετανική Σχολή Αθηνών) er en av de 17 utenlandske arkeologiske institutt i Athen, Hellas.

Mark Lidzbarski

I 1907 ble han som etterfølgeren til Wilhelm Ahlwardt ordentlig professor ved universitetet i Greifswald, og fra 1917 professor i Göttingen som etterfølger etter Enno Littmann. Fra 1912 var han korresponderende og fra 1918 ordentlig medlem av Akademie der Wissenschaften zu Göttingen. I Berlin, Kiel, Greifswald og Göttingen frembragte Lidzbarski en rekke verker av blivende betydning. Han var aktiv på særlig tre områder innen forskningen på Den nære orient, nemlig nyarameisk dialektkunnsakap, semittisk epigrafikk og mandeisk filologi; særlig på de sistnevnte to feltyer var han anerkjent auto ...

Oldtidens Makedonia

Oldtidens Makedonia var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør. Framveksten av Makedonia, fra et lite kongedømme i ytterkanten av de klassiske greske hendelser, til ett som kom til å dominere hele den greske og hellenistiske verden, skjedde under regimet til Filip II av Makedonia. I en kort periode, etter erobringene til Filips sønn Aleksander den store, ble kongedømmet den mektigste staten i verden og kontrollerte et territorium som omfattet det tidligere ...

                                     

ⓘ Epigrafikk

Epigrafikk er læren om lesning og tolkning av innskrifter. Innskrifter er bokstaver eller tegn som er risset i hardt materiale som stein, metall, leire og lignende. Epigrafikk er en gren av arkeologien som arbeider med tolkningen av de innskrifter som er avdekket fra oldtiden. Den skrift som er gjort med penn eller pensel med tusj eller annet fargestoff tilhører paleografiens fagområde, det vil si læren om gamle skriftarter fra eldre tider. Epigrafikeren identifiserer skrifttegn og symboler, og tolker dem i en kulturell og historisk kontekst, forklarer deres betydning og bedømmer hvilke konklusjoner som kan bli dedusert angående hva som er skrevet og de som har skrevet det. Hva som regel ligger på siden av epigrafikkens område er den historiske betydningen, som tilhører historikeren, eller den kunstneriske verdien, som tilhører kunsthistorikeren.

En epigrafikk er enhver form for tekst, fra et enkelt grafem som et merke på en kopp med bumerket til handelsmannen som fraktet varen til lange dokumenter. Epigrafikk overlapper tidvis andre fagområder som numismatikk læren om mynter eller som nevnt, paleografien. Mange inskripsjoner er korte sammenlignet med bøker. Media og grafemenes former kan være hva som helst: graveringer på stein eller metall, helleristninger på fjell, trykk i voks, preging i metall fra støpeform, maling på keramikk eller i fresko.

                                     

1. Historie

Epigrafikk som vitenskap har utviklet seg jevnt siden 1500-tallet. Prinsippene for epigrafikk kan variere fra kultur til kultur, og i dens begynnelse konsentrerte den seg ført om latinske inskripsjoner. Individuelle bidrag til faget fremme ble gjort av framragende epigrafer som Georg Fabricius 1516–1571; August Wilhelm Zumpt 1815–1877; Theodor Mommsen 1817–1903; Emil Hübner 1834–1901; Franz Cumont 1868–1947; og Louis Robert 1904–1985.

Egyptiske hieroglyfer ble benyttet før løse gåten med Rosettastenen som var en svart granittblokk med tre forskjellige språk i tre ulike skrifter: klassisk gresk, demotisk egyptisk og klassiske egyptiske hieroglyfer. Verket ble løst av den franske forskeren Jean-François Champollion og den britiske forskeren Thomas Young.

Dansken Vilhelm Thomsen løste i tiden 1893–1896 noen innskrifter som var blitt funnet ved elven Orkhon i Mongolia kunne han påvise at de var skrevet på gammeltyrkisk, og førte på den måten det tyrkiske folkenes historie og språk tilbake flere hundre år i tid, til tiden rundt 700 f.Kr.

Corpus Inscriptionum Latinarum, CIL, er en omfattende samling av latinske inskripsjoner fra oldtiden. Den ble påbegynt av Mommsen og andre forskere og har vært utgitt i Berlin siden 1863, kun med avbrudd i krigstid. Det er den største og mest omfattende samling i sitt slag. Nye hefter blir fortsatt produsert og utgitt etter hvert som oppdagelsen av gamle inskripsjoner fortsatt blir dokumentert. Verket er arrangert geografisk: alle inskripsjoner fra Roma er plassert i bind 6. Dette bindet har det største antallet inskripsjoner. Bind 6, del 8, hefte 3 ble utgitt i 2000. Spesialister er avhengig av slike pågående serier med bind hvor nyoppdagete inskripsjoner blir publisert, ofte i latin, ikke ulikt biologenes internasjonale fagtidsskrift Zoological Record.

Oldtidens greske epigrafikk har utfoldet seg i hendene på en annerledes gruppe med en ulik tekstkorpus. Det er to. Den første er Corpus Inscriptionum Graecarum hvor det er utgitt fire bind, igjen i Berlin, 1825-1877. Dette markerte det første forsøk på en omfattende publisering av gresk inskripsjoner kopiert fra over hele den gresktalende verden. Dette verket er siden blitt erstattet av et nytt. Det nye og mer moderne tekstkorpus er Inscriptiones Graecae, arrangert geografisk under kategoriene: forordninger, kataloger, ærestitler, gravinskripsjoner, og ulike skrifter; alle presentert på latin for å bevare den internasjonale nøytraliteten innenfor det klassiske feltet.

Det finnes også andre serier som Corpus Inscriptionum Etruscarum med etruskiske inskripsjoner, Corpus Inscriptionum Crucesignatorum Terrae Sanctae med korsfarerinskripsjoner, Corpus Inscriptionum Insularum Celticarum med keltiske inskripsjoner, Corpus Inscriptionum Iranicarum med iranske inskripsjoner og videre.

                                     

2. Geografiske områder

Tolkningen av mayaskrift gikk tapt som et resultat av den spanske erobringen av Mellom-Amerika. Imidlertid har nyere arbeid ved lingvister og epigrafer av mayaspråket avdekket en betydelig mengde informasjon i det komplekse skriftsystemet.

På slutten av 1700-tallet ble fønikiske innskrifter tolket, noe som åpnet et nytt felt for epigrafikken, og som ble fruktbar for hele det semittiske språkområdet. Dels har man funnet flere fønikiske skrifter, særlig i Nord-Afrika, såkalte puniske og nypuniske innskrifter, dels flere hebraiske innskrifter, da ikke bare fra senere tid, men også fra den israelittiske kongeperiode, blant annet Siloainnskriften fra 700-tallet f.Kr. som ble funnet i 1880.

På Irland finnes et eget skriftspråk fra oldtiden, ogham-skrift, som krever særegen studie.

Allerede før man utga den første omfattende samling av innskrifter fra klassisk oldtid i 1602, var man i Norden begynt å utvide epigrafikkens område da nordiske epigrafer begynte å samle inn runeinnskrifter og tolke dem. Denne grenen av epigrafikk var i lang tid begrenset hos et lite antall mennesker, og det var først på begynnelsen av 1900-tallet at det har framkommet vitenskapelig arbeid om runer i og utenfor Norden.

Samnordisk runetekstdatabase er et prosjekt ved Uppsala universitet som begynte i januar 1993. Prosjektets mål er å samle samtlige runeinskripsjoner både innenfor som utenfor Norden i en felles database for framtidens forskning. Databasen benyttes både innenfor runologi, språkhistorie og for andre vitenskapelige formål.

                                     

3. Eksterne lenker

  • "The American Society for Greek and Latin Epigraphy ASGLE". Case Western Reserve University.
  • Uppsala runeforum, Uppsala universitet
  • "Centre for the Study of Ancient Documents". Oxford: Oxford University. 1995-2009.
  • en Epigraphy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
  • Institutt for oldtidshistorie 1993–2009. "Epigraphic database for ancient Asia Minor". Universität Hamburg.
  • Clauss, Manfred: "Epigraphik-Datenbank Clauss-Slaby". på flere språk
  • "EAGLE: Electronic Archive of Greek and Latin Epigraphy" på italiensk. Federazione Internazionale di Banche dati Epigrafiche presso il Centro Linceo Interdisciplinare "Beniamino Segre", Roma.
  • "Epigraphische Datenbank Heidelberg". 1986-2007.
  • "Ubi Erat Lupa" på tysk. Universität Salzburg.
  • "Samnordisk runtextdatabas", Uppsala universitet svensk og engelsk
  • International Federation of Epigraphic Databases. "Epigraphic Database Bari: Documenti epigrafici romani di committenza cristiana – Secoli III – VIII" på italiensk. Association Internationale dÉpigraphie Grecque et Latine, AIEGL.


                                     
  • hjelpevitenskap som befatter seg med slike antikke innskrifter ble kalt epigrafikk og fagfolkene innen feltet kalles epigrafer. I overført betydning kan
  • arbeid i undervannsarkeologi 30. oktober Linda Schele, ekspert på Maya epigrafikk og ikonografi død 1998 Klaus Dornisch, tysk klassisk arkeolog 8. januar
  • tidsskriftet inneholder også artikler om lingvistiske teksttolkninger, epigrafikk innskrifter og aspekter av historisk kulturhistorie. Tidsskriftet bli
  • académie, var opprinnelig et fransk selskap for fremme av den franske epigrafikk Det er etterhvert blitt et lærd selskap for et meget bredere felt, som
  • derfor fra arkeologiske utgravinger og særlig studier av innskrifter epigrafikk Britannia var ikke ukjent for antikkens verden. Så tidlig som på 300 - tallet
  • utviklet seg og kan forstås. Til forskjell fra paleografien behandler epigrafikken innskrifter i stein, for eksempel på monumenter. Paleografi er på mange
  • Nord - India og Nepal som fikk betydning for den indiske arkeologien og epigrafikken Han var bibliotekar ved British museum fra 1882 til 1898 og i tillegg
  • pinyin: Xìa Shāng Zhōu Duàndài Gōngchéng Li arbeidet med kinesisk epigrafikk arkeologi og historie, også idehistorie. En utgave av hans samlede verker
  • spredning og blanding som karakteriserte regionen. Nyvinninger som skriving, epigrafikk og kalender hadde ikke sin opprinnelse hos mayaene, men deres sivilisasjon
  • ved Donau og Karpatene i antikken. Hovedfeltet hans i disse årene var epigrafikken og numismatikken i området ved Donau. I 1923 ble Alföldi utnevnt til
  • innskrifter, noe som gjorde Chicago til et internasjonalt sentrum innen epigrafikk Breasted populariserte rundt 1915 uttrykket Den fruktbare halvmåne for